Personvernnemndas avgjørelse av 2. februar 2010 (Eva I. E. Jarbekk, Arve Føyen, Tom Bolstad, Leikny Øgrim, Gisle Hannemyr, Jostein Halgunset, Michal Wiik Johansen)
1 Innledning
Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage fra Nasjonalbiblioteket på tilsynets vedtak om tids- og innholdsmessig begrenset konsesjon for nedlasting, oppbevaring og tilgjengeliggjøring av materiale fra Internett.
2 Saksgang
Nasjonalbiblioteket har siden 2002 hatt flere tidsbegrensede konsesjoner for nedlasting og oppbevaring av materiale fra Internett. I starten var dette et prosjekt om ”innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av Edb-dokumenter som er tilgjengelig ved direkteoppkobling gjennom nettverk” (Paradigmeprosjektet). Det fulgte av konsesjonsvilkårene at materialet ikke kunne gjøres tilgjengelig for allmennheten.
I 2006 søkte Nasjonalbiblioteket om konsesjon som også omfattet tilgjengeliggjøring av det innsamlede materialet for forskning og dokumentasjon. I påvente av konsesjonsbehandlingen ble konsesjonen forlenget inntil søknaden var realitetsbehandlet. I forkant av dagens konsesjon var det brevveksling og flere møter mellom Nasjonalbiblioteket og Datatilsynet.
Datatilsynet innvilget en tids- og innholdsmessig begrenset konsesjon 4.2.2009. Nasjonalbiblioteket påklaget Datatilsynets vedtak 25.6.2009. Klagen er ikke rettidig, men likevel tatt under behandling.
Datatilsynet har justert ett av konsesjonsvilkårene som følge av klagen. Øvrige konsesjonsvilkår samt tidsbegrensningen er uendret.
Personvernnemnda mottok saken, som ble oversendt fra Datatilsynet 8.7.2009. Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 3.8.2009, med frist til uttalelse innen 18.8.2009. Det er ikke kommet noen uttalelse fra Nasjonalbiblioteket innen fristen.
3 Faktum
Nasjonalbiblioteket har som oppgave å bevare samtiden for ettertiden. Deler av dette oppdraget er regulert i lov av 9.6.1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument (avleveringsloven). Loven ble ikke tilpasset nettdokumenter. I følge forskrift av 25.5.1990 nr 427 om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument § 30, 2. ledd skal ”Edb-dokument som er tilgjengelege ved direktekopling gjennom tele-, fjernsyns-, datanett e.l. skal avleverast i to eksemplar etter konkret oppmoding frå mottaksinstitusjonen i det einskilde tilfellet”.
I og med at informasjonsspredning og kommunikasjon i stadig større grad skjer på Internett, vil Nasjonalbibliotekets samlinger bli ufullstendig uten materiale fra norske nettsider. Biblioteket har derfor søkt om konsesjon til å kunne samle inn og tilgjengeliggjøre materiale uten ”konkret oppmoding” slik avleveringsloven gir anvisning på. Nasjonalbiblioteket ønsker selv å laste ned materiale fra Internett.
Datatilsynet har innvilget konsesjon med følgende vilkår for behandlingen, jf personopplysningsloven § 35:
Innsamling
1. Nasjonalbiblioteket kan kun samle inn filer som er allment tilgjengelige. Krypterte filer anses ikke som allment tilgjengelig.
2. Nasjonalbiblioteket skal respektere ønsker fra domeneinnehavere om at materialet ikke skal samles inn. Nasjonalbiblioteket kan følgelig ikke samle inn filer der utgiver har sagt at nettstedet ikke skal omfattes av ulike typer søkemotorer eller innhøstingsverktøy (for eksempel såkalte ”robot.txt”)
3. innsamling forutsetter at Nasjonalbiblioteket i forkant gjør formålet med behandlingen kjent gjennom egnede informasjonstiltak, jf personopplysningslovens §§ 19 og 20. Ett av informasjonstiltakene skal være at domeneinnehavere under NORID-systemet anmodes om å gjøre prosjektet kjent for sine kunder og brukere. Andre tiltak kan for eksempel være annonsering i aviser og tv samt utsendelse av informasjon til skoler. Informasjonen skal utformes i tråd med § 19. Når det gjelder § 19 e så skal det bl.a. informeres om retten til reservasjon, tilsvar, innsyn, retting og klausulering, jf konsesjonsvilkårene nedenfor.
Oppbevaring og sletting
4. Nasjonalbiblioteket skal legge til rette for tilsvar, bemerkninger eller motinnlegg av det innsamlede materialet, jf tilsvarsretten som media aksepterer. Datatilsynet antar at dette kan gjøres ved at brev fra de registrerte kobles til det aktuelle nettdokumentet. Den praktiske utformingen av tilsvarsretten overlates til Nasjonalbiblioteket.
5. Personopplysningslovens § 27, tredje ledd, første setning og § 28 tredje ledd om sletting gjelder tilsvarende. Datatilsynet kan dessuten – etter at Nasjonalbiblioteket er hørt – treffe vedtak om at en fil skal slettes, sml personopplysningslovens § 28, fjerde ledd.
Tilgjengeliggjøring:
6. Nasjonalbiblioteket kan tilgjengeliggjøre følgende materiale:
a. Stortinget.no og regjeringen.no samt tidligere versjoner av disse forutsatt at systemeier aksepterer dette. Datatilsynet forutsetter at denne publiseringen ikke vil krenke de enkeltes personvern. Dersom det motsatte unntaksvis skulle være tilfelle bes Nasjonalbiblioteket om å iverksette tiltak for å begrense ulempene for den registrerte (for eksempel klausulere materialet).
b. Materiale samlet inn fra nettsteder der alle de registrerte samtykker til dette ihht personopplysningslovens § 2 nr 7. Kravet om samtykke gjelder også for eventuelle tredjepersoner som omtales på nettstedet. Sensitivt materiale knyttet til umyndige kan ikke tilgjengeliggjøres med hjemmel i denne bestemmelsen.
c. Tilgjengeliggjøring av 25 utvalgte nettsteder, jf konsesjonssøknaden, kan kun skje etter nærmere dialog med Datatilsynet.
4 Klagers anførsler
Nasjonalbiblioteket påklager Datatilsynets vedtak om tidsbegrenset konsesjon.
Klager anfører at de innskjerpede betingelsene gjør det vanskelig for Nasjonalbiblioteket å ivareta sitt ansvar i henhold til avleveringsloven når det gjelder materiale fra Internett. Nasjonalbiblioteket ønsker en permanent konsesjon til innsamling, oppbevaring og formidling.
Hensynet til personvern gjør seg sterkere gjeldende ved tilgjengeliggjøring enn ved innsamling og oppbevaring av personopplysninger. Flere av konsesjonsvilkårene burde vært knyttet til tilgjengeliggjøring og ikke til innsamling og oppbevaring.
Med de gjeldende betingelser for innsamling og oppbevaring, vil materiale på Internett om stortingsvalget 2009 ikke kunne bli samlet inn. De politiske aktørene bruker Internett aktivt i valgkampen. Innsamling fra Internett vil derfor være sentralt for å kunne gi ettertiden et helhetlig bilde av valgkampen og valget.
Det er særlig til vilkårene 1 og 4 om forbud mot innsamling av krypterte filer og tilrettelegging for tilsvar på det innsamlede materialet som hindrer innsamling av allment tilgjengelige dokumenter fra Internett i dag.
Når det gjelder vilkår nr 1, er det teknisk vanskelig å unngå at krypterte filer blir samlet inn.
Når det gjelder vilkår nr 2, er det teknisk mulig å unngå at sider med eksempelvis ”robots.txt” blir samlet inn, men dette strider mot hensikten bak avleveringsloven. Manglende innsamling av disse dokumentene vil påvirke arkivets troverdighet og kvalitet i negativ retning. Nettsider som ligger åpent ute på nettet, men er sperret for robotsøk, er ”allment tilgjengelig” i henhold til avleveringsloven § 3, 2. ledd.
Vedrørende vilkår nr 3, informasjonstiltak, er Nasjonalbiblioteket i stand til å oppfylle dette, samt de øvrige tiltakene i personopplysningsloven § 19.
Når det gjelder vilkår nr 4, mulighet for tilsvar, bemerkninger og motinnlegg, innebærer dette at hvem som helst skal kunne søke og redigere i arkivet. Dette er i strid med avleveringsloven. Det er heller ikke teknisk mulig å tilrettelegge for dette.
Det klages også over at det ikke er gitt en generell mulighet for tilgjengeliggjøring for forskning.
Nasjonalbiblioteket er enig i at det er en oppgave for lovgiver å regulere det nettarkivet som Nasjonalbiblioteket bygger opp. Klagen er derfor skrevet i forståelse med Kultur- og kirkedepartementet.
5 Datatilsynets vurdering
Datatilsynet anser at det er lovgiver som primært bør ta stilling til den nærmere behandlingen som Nasjonalbiblioteket ønsker. Det vises til konsesjonens punkt 3 ”Behov for nærmere konsekvensutredninger”. Datatilsynet ønsket derfor å gi en begrenset konsesjon i tid og innhold slik at lovgiver skal få mulighet til å ta tak i problemstillingen. Datatilsynet ønsker derfor ikke å innvilge konsesjon etter 1.1.2011.
Datatilsynet mener at innsamling som følger av avleveringsloven vil være unntatt fra konsesjonsplikten, jf personopplysningsloven § 33, 4. ledd. Konsesjon fra Datatilsynet omhandler følgelig Nasjonalbibliotekets innsamling ut over det som omfattes av avleveringsloven. Der behandlingen av personopplysningene ikke følger av avleveringsloven, har Datatilsynet satt vilkår for å begrense personvernulempene behandlingen vil ha for de registrerte, jf personopplysningsloven § 35.
Nasjonalbiblioteket skal ta vare på allment tilgjengelig informasjon. Nasjonalbiblioteket skal derfor ikke samle inn krypterte filer, jf konsesjonsvilkår nr 1. Nasjonalbiblioteket har anført at det er teknisk vanskelig å unngå at krypterte filer blir samlet inn. Datatilsynet mener at det kan være enkelt å åpne slike filer med morgendagens teknologi. Selv om Nasjonalbiblioteket ikke har en intensjon om å åpne disse, vil muligheten være til stede. Datatilsynet kan godta en innsamlingsmetode som innebærer at de krypterte filene samles inn, men at disse deretter slettes umiddelbart. Datatilsynet har endret konsesjonen slik at Nasjonalbiblioteket kan samle inn krypterte filer så fremt disse slettes umiddelbart.
Når det gjelder materiell som er forsøkt skjermet, jf konsesjonsvilkår nr 2, er Datatilsynet enig i at det kan være flere årsaker til at det settes søkebegrensninger. Dersom Nasjonalbiblioteket ønsker å samle inn dette materialet må de benytte seg av metoden som avleveringsloven legger opp til, forutsatt at denne loven kan tolkes slik at den også omfatter materiale fra Internett.
Datatilsynet viser til Personvernkommisjonens forslag til tiltak for pliktavlevering av elektronisk materiale. Det vises her til at det bør være mulig å reservere seg mot innsamling og arkivering, enten ved at Nasjonalbiblioteket pålegges å følge Robot Exclusion Protocol, eller på en annen hensiktsmessig måte. Datatilsynet mener at spørsmålet om innsamling av slikt materiale bør være en del av den offentlige debatten i forkant av nye lovbestemmelser på området.
Når det gjelder mulighet for tilsvar, jf konsesjonsvilkår nr 4, er det ikke en forutsetning at alle skal kunne søke og redigere i arkivet. Det følger av vilkår nr 3 at Nasjonalbiblioteket i forkant skal gjøre formålet med behandlingen kjent gjennom egnede informasjonstiltak. Menigmann skal dermed gjøres kjent med at Nasjonalbiblioteket samler inn materiale. Dersom en person finner uriktig informasjon om seg selv på Internett, kan denne personen ta kontakt med Nasjonalbiblioteket og be om at sin side av saken kommer frem. Brev med tilsvar kobles til det aktuelle nettdokumentet.
Etter Datatilsynets vurdering vil en innsamling av belastende materiale være en ytterligere belastning for de involverte. Muligheten for å kunne kommentere dette materialet vil, sammen med muligheten for sletting, redusere personvernulempen ved Nasjonalbibliotekets innsamling.
Datatilsynet har ikke gitt en generell mulighet for tilgjengeliggjøring for forskning. Årsaken til dette er at Datatilsynet ønsker at lovgiver skal ta stilling til dette spørsmålet. Det gis imidlertid mulighet for allmenn tilgjengeliggjøring av enkelte dokumenter der personvernkonsekvensene anses som små, jf konsesjonsvilkår nr 6.
6 Personvernnemndas merknader
I denne saken klages det over Datatilsynets konsesjonsvilkår. Klager påklaget vilkårene og klagers begrunnelse er at samfunnsnytten ved klagers innsamling overstiger personvernulempene, jf personopplysningsloven § 35, jf § 1 og formålet med loven.
6.1 Generelt om den rettslige situasjonen og behovet for lovrevisjon
Det er klart at avleveringsloven og avleveringsforskriften er laget ut fra en annen teknologisk situasjon. Det er behov for en snarlig revidering av lov eller forskrift. Generelt sett mener Personvernnemnda at lovens begrep ”allment tilgjengelig” ikke er et hensiktsmessig begrep for den lovregulerte, pliktmessige innsamling av ytringer i det offentlige rom. Begrepet er ikke lenger dekkende for det som var formålet med avleveringsloven, nemlig å samle inn de offentlige ytringer. Med Internett har ”allment tilgjengelig” blitt utvidet til å også omfatte private ytringer. På Internett legges det enkelt sagt ut tre kategorier informasjon:
- Informasjon som er intendert lagt ut åpent
- Informasjon som ved en feiltagelse er lagt ut åpent på nettet
- Kommunikasjon som er intendert rettet mot en privat krets, men andre kan se det likevel, for eksempel private blogger, private nettsteder, familiebilder etc.
Det var ikke lovens intensjon at alle disse kategoriene skulle samles inn. Slik situasjonen er nå, samler Nasjonalbiblioteket inn informasjon fra alle tre kategorier. Ved en lovrevisjon bør det vurderes om en slik utvidelse er ønskelig og hensiktsmessig.
6.2 Avleveringsloven og avleveringsforskriften
Personvernnemnda må tolke avleveringsloven og avleveringsforskriften. Slik lov- og forskriftstekst er formulert, er disse åpenbart ikke tilpasset nettdokumenter. I følge forskriftens § 30, 2. ledd skal ”edb-dokument som er tilgjengelege ved direktekopling gjennom tele-, fjernsyns-, datanett e.l.” ”avleverast i to eksemplar etter konkret oppmoding frå mottaksinstitusjonen i det einskilde tilfellet”.
Slik nemnda har oppfattet klagers praksis har klager en innsamlingsrobot som selv henter (laster ned) tilgjengelige dokumenter på Internett (automatisk innsamling) uten at det sendes ut noen konkret anmodning i det enkelte tilfellet. Videre hentes det elektroniske dokumenter, ikke to fysiske eksemplarer. Praksis avviker med andre ord noe fra forskriftens ordlyd.
Selv om det er klart at avleveringsloven er teknologisk utdatert, jf pkt 6.1 ovenfor, og lovens ordlyd ikke regulerer den formen for innsamling som Nasjonalbiblioteket ønsker å gjøre, mener Personvernnemnda at konsesjonens vilkår likevel må gis i samsvar med lovens og forskriftens ordlyd og intensjon. Personvernnemnda mener at det er betenkelig at Internett skal medføre at innsamlingen blir mer omfattende enn det som var hensikten bak loven. Den informasjon som i dag legges ut på Internett er til dels vesentlig annerledes enn det som var forutsatt omfattet av begrepet allment tilgjengelig informasjon da loven ble laget. Nemnda mener at innsamlingens resultat (innhold), det vil si karakteren av materialet som samles inn, fortsatt må være innenfor det område som var formålet med loven. Konsesjonen kan derfor ikke utvide begrepet ”allment tilgjengelig informasjon” ut over intensjonen og formålet. Etter nemndas oppfatning er hjemmelen allerede strukket langt når konsesjonen gir rettslig grunnlag for elektronisk behandling av sensitive personopplysninger og en mer moderne innhøstingsteknikk (automatisk innsamling).
6.3 Nærmere om de enkelte konsesjonsvilkårene
Personvernnemnda skal gjennomgå de konsesjonsvilkår som er påklaget.
6.3.1 Allment tilgjengelige filer – ikke krypterte
Det første vilkåret er at det ikke kan samles inn krypterte filer. Nasjonalbiblioteket ber om fritak fra dette vilkåret. I oversendelsesbrevet til Personvernnemnda opplyser Datatilsynet at tilsynet godtar en innsamlingsmetode der krypterte filer samles inn dersom disse slettes umiddelbart. Dette er akseptabelt for klager. Nemnda har ingen ytterligere merknader til dette.
6.3.2 Materiale som er forsøkt skjermet – robots.txt
Det andre vilkåret i konsesjonen er at Nasjonalbiblioteket ikke skal samle inn materiale som er forsøkt skjermet. Dette er regulert av industrien ved to anerkjente standarder – robots.txt og W3C-metadata (heretter kalt ”industristandarder”) – som er instruksjoner til innsamlingsroboten.
Personvernnemnda skal bemerke at slike industristandarder er konvensjoner som blant andre Google, Microsoft og W3C har utviklet. ”Robots.txt” er en tekstfil med instrukser til roboter. Google, Bing og en rekke andre søkemotorer respekterer instruksjonene i industristandardene. En industristandard som robots.txt brukes dersom man av ulike grunner ikke ønsker indeksering. Instruksjonene kan gå ut på at søkemotorene ikke skal indeksere selv om siden er åpen for alle. Denne type begrensning kan være hensiktsmessig å bruke som en tilleggssikring dersom et nettsted behandler sensitive personopplysninger. Dersom de sensitive personopplysningene ved en feil lekker ut, vil de ikke blir gjort tilgjengelige for brukere ved hjelp av søkemotorer.
Nasjonalbiblioteket viser til at det er teknisk mulig å unngå at sider som er vernet med for eksempel ”robots.txt” blir samlet inn, men at dette strider mot intensjonen bak avleveringsloven. Klager mener at sider som ligger åpent ute på nettet, men er sperret for robotsøk, er ”allment tilgjengelig”, jf avleveringsloven § 3 annet ledd ”spreidd utanfor ein privat krins”.
Slik nemnda ser det, fratar ikke Datatilsynet Nasjonalbiblioteket retten til å samle inn, men tilsynet strammer det noe inn ved at det er satt som vilkår at Nasjonalbibliotekets innsamlingsrobot må respektere industristandarder. Det betyr at Nasjonalbiblioteket ikke kan samle inn informasjon automatisk fra nettsteder med denne typen instruksjoner.
Nasjonalbibliotekets hovedargument mot punkt 2 i konsesjonen er at det innebærer en svekkelse av arkivets troverdighet og kvalitet. Personvernnemnda mener at det er metodiske svakheter ved den formen for innsamling som er valgt (automatisk innsamling av norske nettsider ved hjelp av en innsamlingsrobot). For det første befinner en stor del av innholdet som er allment tilgjengelig på Internett seg i databaser og er ikke knyttet opp til en spesifikk URL. For det andre har en innsamlingsrobot ikke ”oversikt” over hele (den norske delen av) Internett. En typisk innsamlingsrobot vil bare ”se” en nettside der det eksisterer en ubrutt sti (lenke) fra robotens startnode til den angjeldende nettside. Det vil være tilfelle for kun en liten del av alle nettsider. For det tredje er det slik at selv om industristandarder ikke utgjør en fysisk sperre, så er det fullt mulig å benytte tekniske midler for å sperre en uønsket robot ute fra et nettsted. Det er ikke uvanlig at nettsteder aktivt og rutinemessig sperrer ute søkemotorer som ikke respekterer robots.txt. Dermed kan effekten av å ikke respektere robots.txt være å begrense det antall nettsider som Nasjonalbiblioteket får anledning til å samle inn. For det fjerde er det offentlige rom på Internett i all hovedsak definert av det som er synlig gjennom søkemotorer som Google og Bing, som begge følger de nevnte industristandarder. Som det fremgår av det foregående har Nasjonalbiblioteket et begrenset utvalg. Ved å ikke følge de samme industristandarder får Nasjonalbiblioteket også et skjevt utvalg. Gitt disse fire forhold, er det sannsynlig at utvalget ville bli av en bedre kvalitet, blant annet i betydningen mindre ”støy”, dersom Nasjonalbiblioteket brukte industristandardene.
Datatilsynet har ved sitt vilkår lagt begrensning dersom nettsteder er forsøkt skjermet. Personvernnemnda mener at Datatilsynets vilkår er i samsvar med formålet til avleveringsloven. Som nevnt ovenfor er dette en lov som ikke er tilpasset dagens massepublisering via Internett, og klager trenger konsesjon for å samle inn ved nedlasting fra nettet. Innsamlingsmetoden bør imidlertid ikke medføre en utvidelse av innholdet. Dersom nettstedet er intendert rettet mot en privat krets, for eksempel ved å bruke robots.txt, er det ikke allment tilgjengelig – og klager kan ikke samle det inn. Nemnda viser til Personvernkommisjonens rapport i NOU 2009:1 side 119, der dette spørsmålet behandles.
Loven og forskriften regulerer et system med konkrete anmodninger overfor fysiske personer. Dette gir de fysiske personer mulighet for å protestere og si at dokumentet som etterspørres ikke var ment for offentligheten. Industristandarder som robots.txt utgjør en mild beskyttelse av innhold som er lagt ut på Internett, for eksempel når intensjonen er å spre det innenfor ”ein privat krins”. Klager mener at alt som ligger åpent på Internett uten adgangsbegrensning skal samles inn fordi det er ”allment tilgjengelig”. Men intensjonen bak loven var at det private skulle falle utenfor. Den brede innsamlingen er en utilsiktet konsekvens av at både privat og offentlig informasjon publiseres på Internett. Når klager kun påberoper seg ”allment tilgjengelig”, ser klager bort fra forskriftens øvrige vilkår, nemlig ”etter konkret oppmoding” og ”i det einskilde tilfellet”. De to øvrige vilkårene viser etter nemndas mening at masseinnsamling ikke var intensjonen med loven. Nemnda opprettholder derfor konsesjonsvilkåret.
6.3.3 Informasjonstiltak
Det tredje vilkåret gjelder informasjonstiltak. Nasjonalbiblioteket kan oppfylle dette, men mener at de bare delvis kan oppfylle § 19 bokstav e. Bokstav e gjelder informasjon om retten til reservasjon, tilsvar, innsyn, retting og klausulering. Klagers bemerkninger til konsesjonsvilkår nr 3 behandles under klagers bemerkninger til konsesjonsvilkår nr 4 om tilsvar, bemerkninger og motinnlegg.
6.3.4 Tilsvar, bemerkninger og motinnlegg
Det fjerde vilkåret gjelder tilsvar, bemerkninger og motinnlegg. Datatilsynet har satt som vilkår for konsesjonen at Nasjonalbiblioteket skal legge til rette for tilsvar, bemerkninger og motinnlegg på samme måte som tilsvarsretten i media. Nasjonalbiblioteket mener at man ikke kan la hvem som helst søke og redigere i nettarkivet, dette vil være i strid med avleveringsloven.
Personvernnemnda er kommet til at et generelt vilkår om tilsvar, motinnlegg og bemerkninger ikke kan opprettholdes. En tilsvarsrett direkte til Nasjonalbiblioteket åpner for vanskelige avgrensningstilfeller. Det er et problem at en kommentar, bemerkning eller et motinnlegg som blir sendt til Nasjonalbiblioteket vil blir stående uimotsagt. En slik bemerkning er ikke offentlig. Den er ikke gjenstand for noen ”demokratisk kontroll” eller kontradiksjon slik som ytringer i media er. En bemerkning kan inneholde opplysninger om avgiver av det første utsagnet, uten at denne får anledning til å forsvare seg. Dette er problemstillinger som lovgiver bør ta tak i ved revisjon av avleveringsloven.
Vilkåret om tilsvar, motinnlegg og bemerkninger vil Personvernnemnda snevre inn til et vilkår som skal ivareta den registrertes rett til å kreve retting og utfylling av ukorrekte eller ufullstendige opplysninger. Dette er en plikt som påligger behandlingsansvarlig i henhold til personopplysningslovens § 27. Loven gir ikke hjemmel til å fravike denne bestemmelsen. Nasjonalbiblioteket må derfor etablere rutiner som sikrer at bestemmelsen overholdes, og dokumentere disse rutinene, jf personopplysningsloven § 14. Hvordan retting/utfylling bør skje i det enkelte tilfelle kan variere. I forhold til Nasjonalbiblioteket vil det særlig være retting i form av supplement som vil være aktuelt, jf § 27 annet ledd. Personvernnemnda finner det ikke hensiktsmessig å sette vilkår om at dette alltid skal skje ved at det inntas en kommentar fra den registrerte. Nemnda bemerker likevel at det ut fra formålet med innsamlingen fremstår som sannsynlig at dette vil være den mest hensiktsmessige fremgangsmåten i de fleste tilfeller.
Nemnda opprettholder konsesjonsvilkåret på den måten at klager må oppfylle plikten som følger av personopplysningsloven § 27 første og annet ledd.
Når det gjelder konsesjonsvilkår nr 3 og pliktene etter personopplysningsloven § 19 bokstav e, er nemnda av den oppfatning at klager må gis medhold i at Nasjonalbiblioteket kun delvis kan oppfylle dette vilkåret. De registrerte gis ikke innsyn, jf personopplysningsloven § 18 siste ledd, og det åpnes ikke for søk. Klager kan derfor bare informere de registrerte om retten til å komme med kommentarer.
6.3.5 Tilgjengeliggjøring til forskning
Det klages også over at det ikke er gitt en generell mulighet for tilgjengeliggjøring for forskning mv.
Nemnda er av den oppfatning at det ikke bør åpnes for tilgjengeliggjøring for forskning før et system for å gjennomføre konsesjonsvilkår nr 4 (retting/supplement) er etablert av Nasjonalbiblioteket. Dette gjelder også de 25 utvalgte nettstedene som er nevnt i Datatilsynets konsesjonsvilkår nr 6 bokstav c. Nemnda mener at det er viktig at informasjonsplikten og muligheten til å kommentere oppfylles før det tilgjengeliggjøres for forskning mv.
6.3.6 Permanent eller tidsavgrenset konsesjon
Klagen gjelder også hvorvidt konsesjonen skal være en permanent konsesjon. Datatilsynet har gjort konsesjonen tidsbegrenset. Nasjonalbiblioteket ønsker en permanent konsesjon.
Regelverket er ikke tilpasset dagens situasjon. Datatilsynet kan stille vilkår, jf personopplysningsloven § 35, og også sette en tidsgrense. Personvernnemnda mener at en tidsbegrensing i dette tilfellet er av det gode – det gir grunnlag for en hyppigere, kritisk gjennomgang av utviklingen. Her er vi på et område med rask teknologisk utvikling og dette gir behov for periodisk kontroll for å hindre funksjonsutglidning. Nemnda mener at det bør skje en politisk drøftelse i denne saken. Det er imidlertid lite sannsynlig at et lovarbeid er fullført innen 1.1.2011. Nemnda opprettholder derfor vilkåret om tidsbegrensning, men forlenger konsesjonsperioden frem til 30.6.2012.
7 Vedtak
Klagen tas bare delvis til følge. Nemnda overlater til Datatilsynet å formulere de nærmere vilkår.
Oslo, 2. februar 2010
Eva I. E. Jarbekk
Leder