Personvernnemndas avgjørelse av 18. november 2014 (Eva I E Jarbekk, Arve Føyen, Ørnulf Rasmussen, Ann R Sætnan, Marta Ebbing, Gisle Hannemyr)
1 Innledning
Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage på Datatilsynets manglende realitetsbehandling av en sak.
2 Saksgang
Datatilsynet mottok en klage fra en privatperson datert 28. januar 2014. Den 26. september 2013 sendte klager tre eposter til Datatilsynet. Den første med emnet «KLAGE PÅ NEKTET INSYN I REGISTRERTE OPPLYSNINGER», den andre med emnet «KLAGE PÅ UNNLATT SLETTING AV PERSONLIGE OPPLYSNINGER» og den tredje med emnet «LOVLIG DATAINNSAMLING?».
I den første eposten klaget klager over at han ikke hadde fått opplyst hvilke opplysninger Schibsted Payment AS (heretter SP) har registrert, hvor de har fått opplysningene fra, samt hvilken rett (hjemmel) de har innhentet/samlet inn opplysningene etter. I den andre eposten klaget klager over at SP ikke har slettet all informasjon om ham. I den tredje eposten stiller klager spørsmål om SPs behandling av personopplysninger krever konsesjon og eventuelt om SP har en slik konsesjon.
Saken ble oversendt Personvernnemnda 12.3.2014, som mottok saken 24.3.2014. Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 26.3.2014, med frist til uttalelse innen 10.4.2014. Etter epostkorrespondanse med klager ble fristen utsatt til 18.6.2014. Deretter ble fristen utsatt til 23.6.2014. Nemnda påpekte da at ytterligere fristforlengelse ikke kunne påregnes. Klager ba om at saken ble utsatt til møtet 26.8.2014. Nemnda innvilget utsettelse og satte ny frist til 19.8.2014. Klager ga i epost av 22.8.2014 beskjed om at bemerkninger ikke var innsendt fordi han ventet på nemndas avgjørelse i sak PVN-2014-05. Klager ba derfor om utsettelse til møtet neste måned (16.9.2014). Vedtak i sak PVN-2014-05 ble fattet 27.8.2014. Nemnda innvilget utsettelse av sak PVN-2014-07 og ba i epost av 4.9.2014 om at bemerkninger til saken sendes snarest og i god tid før møtet den 16.9.2014. Bemerkninger er ikke innkommet og nemndas epost av 4.9.2014 er ikke besvart per 18.11.2014. Klager fremsatte i stedet en inhabilitetsinnsigelse mot leder av nemnda og «resten av nemnda» i epost av 17.9.2014. I epost av 18.9.2014 fremsatte klager også inhabilitetsinnsigelse mot sekretæren i nemnda. Nemnda ba i brev av 1.10.2014 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) om en habilitetsvurdering. KMD besvarte henvendelsen i brev av 24.10.2014. KMD konkluderte med at sekretæren ikke er inhabil. For så vidt gjaldt leder og medlemmene i nemnda viste KMD til forvaltningsloven § 8 andre ledd om at kollegiale organer selv vurderer medlemmenes inhabilitet.
3 Faktum
Klager har påklaget Datatilsynets behandling av sak vedrørende personopplysninger behandlet av Schibsted Payment (som driver betalings- og påloggingstjenesten SPiD) i forbindelse med elektronisk abonnement på Stavanger Aftenblad.
4 Klagers anførsler
Klager påklaget at tilsynet ikke har realitetsbehandlet hans klage (de tre epostene fra 26. september 2013). Det er noe uklart hva klager legger i at tilsynet ikke har realitetsbehandlet klagen, siden tilsynet tok (telefonisk) kontakt med virksomheten for å få avklart de faktiske forholdene. Datatilsynet anmodet klager om å begrunne dette forholdet nærmere i epost av 17. februar 2014, men klagen er ikke blitt begrunnet nærmere.
5 Datatilsynets vurdering
Datatilsynet tok telefonisk kontakt med både Schibsted Payment samt Stavanger Aftenblad for å få klarhet i hvordan abonnementsopplysninger ble behandlet og hvilken veiledning klager hadde mottatt. Tilsynet har i ettertid fått denne informasjonen skriftlig.
SP antok at klagers klage måtte bero på en misforståelse av hvordan personopplysninger ble behandlet i Schibsted-konsernet og det ble vist til forsøk på å forklare dette overfor klager.
De opplysningene tilsynet fikk fra virksomhetene tilsa at klager hadde mottatt den informasjonen han hadde krav på etter personopplysningsloven § 19. Tilsynet fikk videre bekreftet at klagers personopplysninger var slettet fra deres systemer.
Hvis klager med «unnlatelse av å realitetsbehandle» mener at Datatilsynet ikke har benyttet de virkemidler (f.eks. stedlig- eller brevkontroll) som han anser påkrevd, er Datatilsynet av den oppfatning at klager ikke har rettskrav på å få behandlet sin sak på den måten han mener er passende. Det er derimot en del av det frie forvaltningsskjønn å vurdere hvilke virkemidler som skal tas i bruk i hver enkelt sak, herunder hva som må regnes som forholdsmessig. Datatilsynet viser til at lignende synspunkter er blitt anført i PVN-2013-16 og PVN-2013-18.
Datatilsynet forstår klagen slik at det ikke klages over brudd på at hans rettigheter med hensyn til retten til å få informasjon (personopplysningsloven § 19) eller retten til å få mangelfulle personopplysninger slettet (personopplysningsloven § 27) ikke er overholdt.
Tilsynet har gjennom telefonisk kontakt med virksomhetene fått godgjort at klagers rettigheter er ivaretatt. Klager har videre fått opplyst hvem som er Personvernombud for Schibsted-konsernet, slik at han ved behov kan få nærmere veiledning om hvordan konsernet behandler personopplysninger.
Etter Datatilsynets vurdering er saken løst. I epost av 6. desember 2013 opplyste tilsynet om at saken ville bli avsluttet dersom ikke klager tok videre kontakt i sakens anledning.
Klagen er rettidig fremsatt, jf. forvaltningslovens § 29 første ledd. Datatilsynet har foretatt en ny vurdering av saken, men finner ikke grunnlag for å oppheve eller endre vedtaket. Saken oversendes derfor til behandling i Personvernnemnda i medhold av personopplysningslovens § 43.
6 Personvernnemndas merknader
Personvernnemnda tar først stilling til klagers inhabilitetsinnsigelse. Klager har i denne saken påberopt at leder og alle medlemmene i nemnda er inhabile og har skrevet at leder av nemnda har «avsatt seg selv om leder» og at «både hun og resten av nemnda (har) gjort seg inhabile». Inhabilitetsinnsigelsen er ikke begrunnet nærmere, men kom i forbindelse med korrespondanse med leder vedrørende hvem som besvarer henvendelser vedrørende saker i nemnda. Klager hadde da henvendt seg til flere av nemndas medlemmer direkte per epost, men henvendelsene var blitt besvart av sekretær og leder i nemnda med henvisning til at alle henvendelser til nemnda skal kanaliseres via sekretariatet. Inhabilitetspåstanden synes å ha blitt utløst av at leder besvarte partens klage over at sekretariatet besvarte henvendelsene, og at leder bekreftet at det er korrekt at henvendelser vedrørende saker i nemnda besvares fra sekretariatet.
Det følger av forvaltningsloven § 8 annet ledd at når hele nemnda er påstått inhabile, må denne habilitetsavgjørelsen tas i plenum med alle medlemmer til stede. Avgjørelsen er således fattet av nemndas leder og medlemmer i plenum.
I denne saken foreligger ingen situasjoner som kan medføre inhabilitet etter noen av de ubetingede inhabilitetsgrunnene i forvaltningsloven § 6 første ledd. Habilitetsspørsmålet må da vurderes med utgangspunkt i § 6 andre ledd. Etter denne bestemmelsen vil medlemmene være inhabile dersom det foreligger «andre særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til» hans/hennes upartiskhet i en sak. Bestemmelsen åpner for en bred, skjønnsmessig vurdering av om vedkommendes tilknytning til en sak og dens parter kan svekke tilliten til at han/hun vil behandle saken på en upartisk måte. Det skal også legges vekt på om habilitetsinnsigelse er reist av noen som er part i saken. Samtidig skal ikke en part kunne bruke bestemmelsen for å skyve en uønsket tjenestemann ut av saken ved å påstå inhabilitet.
I denne saken har ikke de påstått inhabile medlemmene i nemnda noen særlige interesser i sakens utfall. Det knytter seg heller ingen mulige fordeler til utfallet av saken, verken ideell, økonomisk, faglig, prestisje- eller konkurransemessig. Det foreligger ingen interessetilknytninger mellom medlemmene og parten som skulle gi grunn til å frykte at parten kan bli begunstiget uten saklig grunn eller ufordelaktig behandlet.
Slik nemnda ser det faller påstandene til klager åpenbart utenfor det § 6 andre ledd er ment å ramme.
* * *
Personvernnemnda skal deretter gå over til å vurdere om Datatilsynets behandling av saken har vært tilstrekkelig og forsvarlig i samsvar med forvaltningsloven.
Datatilsynet har korrespondert med klager og gitt ham en grundig veiledning om reglene om innsyn og sletting/retting av opplysninger. Videre har Datatilsynet korrespondert både med en konsulent hos Stavanger Aftenblad og personvernombudet ved Schibsted Payment. Etter korrespondansen besluttet Datatilsynet at saken kunne avsluttes som løst.
Etter nemndas syn har tilsynet veiledet klager om dette temaet i tilstrekkelig grad til å kunne fastslå at saken var forsvarlig behandlet og for klager til å forstå reglene på området. Personvernnemnda er kommet til at Datatilsynet har oppfylt sin utredningsplikt og veiledningsplikt etter forvaltningsloven. Saken ble behandlet på en tilfredsstillende måte og det er ikke grunnlag for å kritisere Datatilsynets prioritering i denne saken.
Klagen har etter dette ikke ført frem.
7 Vedtak
Klagen tas ikke til følge.
Oslo, 18. november 2014
Eva I E Jarbekk
Leder