Personvernnemndas vedtak 12. juni 2018 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Gisle Hannemyr, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Petter Bae Brandtzæg)
Saken gjelder krav om dekning av sakskostnader fra Nobina Norge AS, jf. forvaltningsloven § 36.
Sakens bakgrunn
I Personvernnemndas sak PVN-2017-18 vurderte nemnda klage fra Nobina Norge AS (heretter Nobina) over Datatilsynets vedtak 13. februar 2017 (Datatilsynets vedtak 15/01378-9). Datatilsynet konkluderte i vedtaket med å ilegge Nobina et overtredelsesgebyr etter personopplysningsloven § 46, for å ha sammenstilt GPS-data fra bussens billetteringssystem med en ansatt bussjåførs overtidsregistrering uten rettslig grunnlag, og strid med det opprinnelige formålet.
I Personvernnemndas vedtak 20. mars 2018 fikk Nobina medhold i sin klage på Datatilsynets vedtak. Vedtaket ble avsagt med dissens (4-2). Nemndas flertall kom frem til at arbeidsgiverens behandling av GPS-dataene ikke var i strid med personopplysningsloven. Flertallet fant at behandlingen var nødvendig for å ivareta arbeidsgivers berettigede interesse, og at de registrertes interesse ikke oversteg denne interessen. Flertallet la vekt på at bruken av opplysningene lå innenfor de ansattes rimelige forventninger om hva opplysningene kunne brukes til, at bruken var drøftet med de tillitsvalgte, og at fremgangsmåten i arbeidsmiljøloven var fulgt. Det var derfor etter flertallets syn ikke grunnlag for å ilegge Nobina overtredelsesgebyr etter personopplysningloven § 46.
Nobina v/advokat Johannes Straume i NHO Transport krevde i brev 9. april 2018 dekning av sakskostnader med totalt 14 timer etter en timesats på 2 200 eksklusive merverdiavgift, idet Nobina er merverdiavgiftspliktig.
Etter nemndas forespørsel fremla advokat Straume en detaljert timeliste, der han krevde dekning for følgende arbeid:
| Gjennomgang og vurdering av Datatilsynets vedtak | 2,75 timer |
| Samtaler med klient om oppfølging av saken | 1,50 timer |
| Ny gjennomgang av underlag og utarbeidelse av klage | 4,25 timer |
| Gjennomgang av oversendelsesbrev fra PVN og innhenting av Datatilsynets oversendingsbrev | 0,25 timer |
| Gjennomgang og vurdering av Datatilsynets oversendingsbrev | 1,75 timer |
| Dialog med klient | 0,50 timer |
| Kommentarer til Datatilsynets brev | 2,00 timer |
| Gjennomgang av YTFs brev, vurdering av dette | 0,50 timer |
| Etterarbeid | 0,50 timer |
| Totalt: | 14 timer |
Det totale kravet som kreves dekket etter forvaltningsloven § 36 er på 30 800 kroner.
Personvernnemndas vurdering
Nemnda skal vurdere om klager skal få dekket sakskostnader, jf. forvaltningsloven § 36.
Bestemmelsens første ledd lyder slik:
«Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.»
Endret til gunst
Datatilsynet konkluderte i sitt vedtak av 13. februar 2017 med at Nobina hadde handlet i strid med personopplysningsloven, og påla virksomheten et overtredelsesgebyr. Tilsynet la til grunn at Nobina hadde sammenstilt GPS-data med innleverte timelister uten rettslig grunnlag, jf. personopplysningsloven § 11 bokstav a), jf. § 8, og i strid med formålsprinsippet, jf. personopplysningsloven § 11 c.
For at en part skal tilkjennes dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36, må vedtaket endres til gunst for parten. I Personvernnemndas vedtak 20. mars 2018 fikk Nobina medhold i sin klage på Datatilsynets vedtak. Vedtaket ble dermed endret til gunst.
Nødvendighetsvilkåret
Dekning av sakskostnader forutsetter imidlertid at kostnadene anses vesentlige og at de har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Unntak skal likevel gjøres dersom endringen skyldes partens eget forhold, eller forhold utenfor dennes og forvaltningens kontroll. Etter ordlyden oppstilles det da i realiteten et vilkår om at endringen av vedtaket må skyldes forhold som ligger innenfor forvaltningens kontroll, jf. Sivilombudsmannens uttalelse (SOM-2017-1252).
Dersom særlige forhold taler mot dekning av kostnadene, kan det etter § 36 også gjøres unntak. Nødvendighetskriteriet representerer altså en begrensing når det gjelder forvaltningens forpliktelse til å dekke sakskostnader.
I forarbeidene til forvaltningsloven § 36, Ot.prp.nr. 3 (1976-1977) s. 101 uttales blant annet følgende om nødvendighetsvurderingen:
«… Særlig viktig er det om det var forståelig at parten pådro seg utgifter, f.eks. ved å oppsøke advokat, for å få endret vedtaket. Ved vurderingen spiller feilens art og sakens vanskegrad en vesentlig rolle. Har parten selv ved uriktige eller ufullstendige opplysninger bidratt til feilen, er dette et vesentlig poeng. Likeledes må man legge vekt på om vedkommende kunne få tilstrekkelig bistand i administrasjonen, jfr. i denne forbindelse forvaltningsloven § 11 som pålegger forvaltningsorganene en alminnelig vegledningsplikt innenfor sitt område.»
De ovennevnte momentene er i uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling 7. februar 2000 (JDLOV-1999-20138) supplert med følgende:
«… Nødvendighetsvilkåret må til en viss grad kunne ses i lys av hvor store verdier det står om. Det må godtas at en advokat gjør ekstra grundig arbeid med å sjekke rettskilder og kontrollere faktum dersom det står om store verdier, …»
Nemnda legger til grunn at hva som er «nødvendig», avgjøres ut fra en konkret vurdering. Sentrale momenter vil være sakens karakter og kompleksitet og forvaltningens holdning til og vilje til å respondere på partens anførsler. Det er i utgangspunktet partens subjektive oppfatning av behovet for hjelp som skal legges til grunn, ikke om utgiftene mer objektivt sett har vært nødvendige for å få endret vedtaket.
Nemnda viser til at Nobina fikk pålegg fra tilsynet om å betale et overtredelsesgebyr på kroner 100 000, som forfalt til betaling fire uker etter at vedtaket ble endelig. Datatilsynets vedtak har et pønalt preg og er tvangsgrunnlag for utlegg. Nobina ble varslet før vedtaket ble truffet, og fikk mulighet til å uttale seg via sin advokat Johannes Straume fra NHO Transport, men tilsynet opprettholdt sitt vedtak. På denne bakgrunn er det, slik nemnda ser det, forståelig at Nobina pådro seg utgifter ved å søke bistand hos advokat for å få endret vedtaket.
Lovens vilkår for å tilkjenne sakskostnader i henhold til forvaltningsloven § 36 er til stede i denne saken. Nemnda legger til grunn at advokatkostnader som var nødvendig for å endre tilsynets uttalelse derfor kan kreves dekket av Nobina.
Vesentlige kostnader
Vesentlighetvilkåret innebærer visse begrensninger i adgangen til å få dekket sakskostnader. Det er bare kostnader i forbindelse med klagesaken som kan kreves dekket. Det er først og fremst advokatutgifter eller utgifter til annen sakkyndig hjelp som kan kreves dekket. Advokat Straume representerte Nobina i saken for Datatilsynet etter at Nobina ble varslet om vedtak og overtredelsesgebyr i tilsynets brev 19. august 2016. Nemnda legger derfor til grunn at han var kjent med saken da den ble påklaget til nemnda. Nemnda kan i denne saken ikke se at advokat Straume har krevet dekket tidligere arbeid i saken.
I utgangspunktet er det ingen øvre beløpsgrense for hvilke kostnader som kan kreves dekket.
Dersom timeantallet fremstår som urimelig høyt sett hen til sakens art og vanskelighetsgrad, eller advokaten har utført arbeid som har vært helt unødvendig eller lite relevant, kan det være aktuelt å avskjære kravet helt eller delvis.
Advokat Straume har brukt 14 timer til å bistå Nobina i klagebehandlingen for nemnda. Han har fremlagt en detaljert liste over antall timer. Nemnda anser timeantallet rimelig. Det er ikke grunnlag for å redusere det fremsatte sakskostnadskravet.
Nobina tilkjennes dekning av sakskostnader knyttet til klage på Datatilsynets vedtak.
Nemndas vedtak er enstemmig.
Vedtak
Nobina tilkjennes 30 800 - trettitusenåttehundre - kroner, til dekning av sakskostnader, jf. forvaltningsloven § 36.
Oslo, 12. juni 2018
Mari Bø Haugstad
Leder