Personvernnemndas vedtak 15. februar 2022 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Line Coll, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem, Morten Goodwin)
Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets vedtak 4. oktober 2021 om å avslutte sak om ulovlig kameraovervåking hos As nabo fordi den hadde opphørt. Datatilsynet konkluderte med at kameraovervåkingen skjedde som ledd i rent personlig eller familiemessig aktivitet, jf. personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a, og dermed var lovlig.
Sakens bakgrunn
Datatilsynet mottok 22. august 2019 en klage fra ekteparet A over det de mente var ulovlig kameraovervåking av deres eiendom fra et kamera montert på husveggen til naboene, ekteparet B.
Datatilsynet informerte B om hvilke forpliktelser som følger av regelverket ved privat kameraovervåking i brev 10. september 2019 og sendte A brev om avslutning av sak 29. januar 2020. Etter å ha mottatt nye opplysninger i saken fra A 2. april 2020 gjenåpnet tilsynet saken.Datatilsynet ba B om en redegjørelse 3. juni 2020, og mottok en slik redegjørelse ved brev 30. august 2020,samt ytterligere merknader 26. oktober 2020
A ga sitt syn på saken i e-poster til Datatilsynet 29. juni og 15. september 2020.
Datatilsynet konkluderte i vedtak 5. februar 2021 med at kameraovervåkingen ikke var omfattet av personvernforordningen.
A klaget over vedtaket 16. februar 2021.
Datatilsynet forela klagen for B og anmodet om deres merknader til denne 5. mars 2021.Tilsynet mottok slike merknader i brev 25. mars og 26. april 2021.
Datatilsynet mottok også tilleggsopplysninger fra A 31. mai og 14. juli 2021.
Datatilsynet konkluderte 16. august 2021 med at kameraovervåkingen fra Bs eiendom også innebar en overvåking av deler av naboeiendommen, og at denne overvåkingen var ulovlig. Datatilsynet varslet B om at tilsynet ville fatte nytt vedtak i saken med pålegg om stans av ulovlig kameraovervåking.
B ga sine kommentarer til varselet 19. september 2021 og la med bilder som viste at de hadde bygget en levegg mot naboen slik at kameraet ikke lenger fanget opp naboens tomt.Datatilsynet anså det varslede pålegget som imøtekommet og traff vedtak om avslutning av saken 4. oktober 2021.
A klaget rettidig på vedtaket 9. oktober 2021. Datatilsynet vurderte klagen, men fant ikke grunnlag for å endre sitt vedtak. Saken ble oversendt Personvernnemnda 21. desember 2021. Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda, og fikk anledning til å komme med kommentarer. A innga kommentarer i brev 11. januar 2022.
Saken ble behandlet i nemndas møte 15. februar 2022. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik (nestleder), Line Coll, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem og Morten Goodwin. Sekretariatsleder Anette Klem Funderud var også til stede.
Datatilsynets vurdering i hovedtrekk
Datatilsynet har i sin oversendelse av saken til nemnda redegjort nærmere for sine vurderinger. Hovedtrekkene gjengis her.
Datatilsynet vurderer det slik at området som nå fanges opp av kameraovervåkingen kun omfatter innklagdes egen tomt. Kameraovervåkingen som finner sted etter at pålegget ble innfridd, regnes som rent personlig aktivitet og faller dermed utenfor personopplysningslovens saklige virkeområde, jf. personopplysningsloven § 2 annet ledd bokstav a. Skjermbildet inntatt som dokument nr. 20/02091-43 viser at kameraet ikke lenger fanger opp klagers tomt. Hvorvidt endringen er oppnådd ved hjelp av en zoom-funksjon eller ved at kameraet er blitt senket, er etter tilsynets vurdering uten betydning.
Tilsynet bemerker at det er nærmest umulig å se hva et kamera fanger opp på bakgrunn av As bilder av selve kameraet, tatt på flere meters avstand. Tilsynet finner det derfor sannsynliggjort at skjermbildene som B har framlagt gir et korrekt bilde av kameraets rekkevidde.
Datatilsynet uttrykker forståelse for at følelsen av å bli overvåket kan oppleves som inngripende. Dette er bakgrunnen for regelen om såkalt uekte kameraovervåking som framgår av personopplysningsloven § 31. Datatilsynet legger til grunn at bestemmelsen ikke regulerer ekte kameraovervåking som ikke er i strid med personvernforordningen, men som likevel kan gi en følelse av overvåking. Det samme må gjelde for kameraovervåking som ikke omfattes av regelverket, men som kan gi en følelse av overvåking som omfattes av regelverket. Tilsynet påpeker at dette er i tråd med Datatilsynets tidligere vurderinger gjengitt i PVN-2020-01.
Datatilsynet anser kameraovervåkingen som finner sted etter at pålegget ble innfridd som en rent personlig aktivitet. Kameraovervåkingen faller da utenfor personopplysningslovens saklige virkeområde, jf. personopplysningsloven § 2 annet ledd bokstav a.
Det er ikke framkommet opplysninger i klageomgangen som endrer tilsynets vurdering.
As syn på saken i korte trekk
Naboene har to overvåkingskameraer på sitt rekkehus. Det ene kameraet, som er plassert på husveggen over terrassemarkisen, filmer deler av deres tomt. Det framgår tydelig av bilder som de sendte til Datatilsynet 22. august 2019.
De har framlagt skjermbilder fra kameraovervåkingen som viser at kameraet fremdeles fanger opp deler av deres hage. På skjermbildet fra kameraet har de tegnet inn en grønn linje som markerer linjen hvor de mener kameravinkelen bør senkes til, slik at ikke deler av deres eiendom dekkes av kameraet. De vedla også et kartutsnitt med rød markering av tomtegrensene.
Det er ikke riktig av Datatilsynet å avslutte saken. Det framgår av framlagt skjermbilde at kameraet er zoomet ut, men for øvrig har akkurat samme posisjon som før.
B har satt opp en levegg mot deres tomti samme område hvor de har kameraovervåking. Leveggen er midlertidig og vil måtte fjernes, blant annet fordi B også har satt opp en ulovlig mur i det området. Det er ikke en god nok begrunnelse å avslutte saken at det er satt opp en midlertidig levegg som hindrer filming av deres tomt.
Kameraet er ikke senket, slik tilsynet legger til grunn. Kameraet er ikke fastmontert og har blitt flyttet fra soveromsvindu til en yttervegg, hvor den er festet med en magnet som de selv kan bevege.
B har en vag beskrivelse av kameraets funksjoner «dårlig kvalitet på zoom». Ved søk på nettet ser man at de enkleste av disse Arlo-kameraene har en vidvinkel på minimum 110 grader, nattmodus, lyd og kan zoome inn og ut.
Kameraovervåkingen er ikke skiltet og B erkjenner at det er manglende informasjonssikkerhet ved at filmer og bilder lagres i en skyløsning.
Kameraovervåkingen fra naboeiendommen oppleves som en invadering av deres privatliv. Overvåkingen må opphøre og kameraet fjernes.
Bs syn på saken i korte trekk
De monterte to overvåkingskameraer på huset sitt sommeren 2019 som et sikkerhetstiltak da eiendommen grenser til et skogholt hvor det er mulig å ta seg usett inn på deres tomt.
Kameraet som vender mot naboeiendommen aktiveres kun ved bevegelse. Kameraet aktiveres ikke ved bevegelse fra naboeiendommen og B har derfor lagt til grunn at kameraet slik det var montert var innenfor regelverket og bare representerte lovlig overvåking av egen tomt. Etter at Datatilsynet vurderte dette annerledes, har de bestemt seg for ikke å bruke mer tid på denne saken. De har derfor bygget en levegg mot naboen slik at kameraet uansett ikke fanger opp noen del av klagers tomt, slik det framgår av vedlagte bilde.
Den grønne streken som er tegnet inn på de framlagte bildene er misvisende da den er tegnet på framsiden av deres (Bs) bod og fram til gjerdet, et område som i sin helhet tilhører dem. Bildeutsnittet fra kameraet som er montert over terrassemarkisen omfatter en del av en redskapsbod som B disponerer og som står ca. 1,5 meter fra tomtegrensen til A. Grensen mellom A og Bs eiendommer går ca. 1,5 meter bak redskapsboden og fram til gjerdet. Det hvite gjerde som synes på skjermbilde står i sin helhet på Bs eiendom, og området til høyre for gjerdet (skogen) er fellesområde for hele sameiet.
Det er ikke riktig at de har flyttet kameraet, slik A hevder. A har også sendt Datatilsynet et bilde fra As hage tatt med ryggen mot deres redskapsbod. Kameraet har ikke noen «røntgenfunksjon» og tar ikke bilder gjennom redskapsboden eller den nye leveggen.
De har ikke noe ønske om å filme noe som har med A å gjøre. At kameraet er i riktig posisjon kan når som helst sjekkes ved uanmeldt kontrollbesøk.
Personvernnemndas vurdering
Personopplysningsloven har ikke egne regler om kameraovervåking. Innsamling og lagring av bilder fra kameraovervåking som fanger opp en identifisert eller identifiserbar fysisk person anses som behandling av personopplysninger, og omfattes av de alminnelige reglene i personopplysningsloven og personvernforordningen, jf. loven § 1 og forordningen artikkel 4 nr. 1 og 2.
Det følger imidlertid av personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a at loven og personvernforordningen ikke gjelder «ved behandling av personopplysninger som utføres av en fysisk person som ledd i rent personlige eller familiemessige aktiviteter», jf. personvernforordningen artikkel 2 nr. 2 bokstav c.
Unntaket for «rent personlige eller familiemessige aktiviteter» skal tolkes strengt. Det er fastslått av EU-domstolen i sak C-212/13 (Ryneš) 11. desember 2014 (avsnitt 28 og 29), som gjelder privat kameraovervåking av offentlig område. Den samme tolkningen er lagt til grunn av Høyesterett i HR-2021-966-A, avsnitt 34 flg. Nemnda legger til grunn at det kan utledes fra den nevnte EU-dommen at kameraovervåking som fanger opp områder utenfor den private sfære som utgangspunkt ikke regnes som ledd i rent personlig eller familiemessig aktivitet.
Selv om dommen fra EU-domstolen direkte avklarer forståelsen av EUs personverndirektiv artikkel 3 nr. 2 (direktiv 95/46) er dommen også relevant for tolkningen av personvernforordningen. Dette skyldes at personvernforordningen artikkel 2 nr. 2 bokstav c om unntaket for rent personlige eller familiemessige aktiviteter er en videreføring av bestemmelsene i direktivet artikkel 3 nr. 2.
Spørsmålet i saken er derfor om kameraet B har satt opp på sin bolig innebærer en overvåking også av naboenes tomt. I så fall må de ha behandlingsgrunnlag i personvernforordningen artikkel 6 for at overvåkingen skal være lovlig. Dersom kameraet bare dekker familiens egen hage og tomt, anses overvåkingen å falle inn under unntaket for rent personlig eller familiemessig aktivitet, og dermed ikke omfattet av reglene i personvernforordningen. Ved vurderingen av faktum skal nemnda legge til grunn det faktumet som er mest sannsynlig basert på den framlagte dokumentasjonen i saken.
Nemnda slutter seg til Datatilsynets vurdering av skjermbilder og kartutsnitt. I likhet med tilsynet finner nemnda det sannsynliggjort at B har iverksatt skjermingstiltak slik at det monterte kameraet nå bare fanger opp deres egen private eiendom.
Da kameraovervåkingen ikke omfatter As eiendom, anser nemnda overvåkingen som en rent personlig eller familiemessig aktivitet, jf. personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a og personvernforordningen artikkel 2 nr. 2 bokstav c. Behandlingen er dermed ikke omfattet av personopplysningsloven og personvernforordningens bestemmelser.
Nemnda slutter seg til tilsynets vurdering om at den aktuelle kameraovervåkingen ikke er å anse som uekte kameraovervåking etter personopplysningsloven § 31. Det vises her til Datatilsynets begrunnelse for den vurderingen.
A får ikke medhold i sin klage.
Konklusjon
Datatilsynets vedtak opprettholdes.
Vedtaket er enstemmig.
Oslo, 15. februar 2022
Mari Bø Haugstad
Leder