Personvernnemndas vedtak 6. februar 2024 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Morten Goodwin, Malin Tønseth og Hans Marius Tessem)
Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets avgjørelse 10. november 2022 der Datatilsynet konkluderte med at A ikke hadde krav på ytterligere innsyn etter personvernforordningen.
Sakens bakgrunn
A kontaktet Datatilsynet 10. mai 2022 og ba om bistand til å få innsyn i sin journal og logg fra tidligere fastlege ved Legekontoret X.
Datatilsynet skrev til fastlegen 23. juni 2022 og påpekte As’ rett til gratis innsyn i sin pasientjournal. Fastlegen innvilget fremdeles ikke innsyn i journal og logg kostnadsfritt, og Datatilsynet varslet vedtak med pålegg om innsyn 23. august 2022. Etter videre dialog med fastlegen, oversendte fastlegen As’ journal og logg til Datatilsynet på en minnepinne. En utskrift av journalen og loggen ble oversendt A 10. november 2022. A ble samtidig informert om at hans rett til innsyn etter personvernforordningen artikkel 15 og pasientjournalforskriften § 11 var oppfylt og at Datatilsynet anså saken som avsluttet. Samme beskjed ble gitt til fastlegen.
I etterkant av dette, har A gjentatte ganger henvendt seg til Datatilsynet med krav om ytterligere innsyn og ønske om å klage på avgjørelsen. Datatilsynet har gitt A veiledning 6. og 9. desember 2022, 6. og 17. januar 2023, 21. april 2023, 8. mai 2023 og 1. juni 2023.
A klaget rettidig på Datatilsynets vedtak 1. mars 2023.
I brev fra Datatilsynet 21. april 2023 fikk A oversendt en mer leservennlig journalutskrift. Tilsynet informerte i oversendelsen om at dersom A mener innholdet pasientjournalen ikke er korrekt, er Statsforvalteren i Y rett helsefaglig instans å kontakte, ikke Datatilsynet.
A opprettholdt sin klage 14. juni 2023. Datatilsynet vurderte klagen, men fant ikke grunn for å endre sitt vedtak. Saken ble oversendt Personvernnemnda 28. juni 2023. A ble orientert om saken i brev fra nemnda, og fikk anledning til å komme med kommentarer. Han har gitt sine merknader i brev og minnepinne mottatt av Personvernnemnda 28. august 2023.
Saken ble behandlet i nemndas møte 6. februar 2024. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem, Morten Goodwin og Malin Tønseth. Utredningsleder Anette Klem Funderud var også til stede.
Datatilsynets vedtak i korte trekk
Datatilsynet kontaktet As’ tidligere fastlege ved Legekontoret X. Legen sendte As’ journal og logg til Datatilsynet som videresendte dette til A 10. november 2022.
Legen har bekreftet at fullstendig dokumentasjon er oversendt og at det ikke finnes personopplysninger om A ved Legekontoret X ut over den dokumentasjonen som han har fått tilsendt.
Tekniske data om legens handlinger knyttet til journalen – eventuelle rettelser, endringer m.v. – faller ikke inn under definisjonen av begrepet personopplysninger. As’ rett til innsyn i journal og logg etter helselovgivningen og personvernforordningen artikkel 15 omfatter ikke denne typen data.
Etter dette er As’ rett til innsyn oppfylt, og saken er avsluttet fra Datatilsynets side.
As’ syn på saken i korte trekk
Han har ikke fått innsyn i alle sine pasientopplysninger og logg fra tidligere fastlege.
Journalen mangler en rekke henvisninger, rekvisisjoner, telefonsamtaler og skriftlige bekreftelser. I tillegg mangler nesten hele symptombildet og sykdomsforløp. Blant annet mangler henvisning til psykiater. Journalføringen stemmer ikke overens med oppgitte opplysninger og sier i mange tilfeller det helt motsatte eller noe helt annet og underbygger at han har blitt feilbehandlet.
Han har påpekt manglene, men ingen ting har blitt journalført. Legen hevdet at retting i journal er umulig og noe han må kontakte et selskap for å utføre. Til tross for dette er det flere innsyn i journalen utenfor konsultasjoner, telefoner og besøk. Dette gjelder også for tilfellene hvor det ikke er noe journalnotat etter konsultasjon eller telefonsamtale. Legesekretæren har innrømmet snoking, at legen har drøftet store deler av både journal, innsyn og resten av saken med henne. Sekretær har også foretatt endringer i journalen som ikke stemmer overens med faktiske forhold, og som han er uenig i. Journalen er i dette tilfellet heller ikke rettet i tråd med gjeldende regelverk. Journalen gikk fra å skildre sykdomshistorikken dårlig til å si det helt motsatte av hva han fortalte. Mot slutten var store deler av journalen direkte usannheter og skildringer som ikke har noe med faktiske forhold å gjøre.
Utskriften han har mottatt fra Datatilsynet er mangelfull på grunn av formatet som har kuttet tekst. Innsynsloggen er i et format som ikke gir nødvendig informasjon om innsynets formål eller resultat.
Datatilsynet har ikke løst saken i henhold til gjeldende lovverk, ikke i tråd med hans ønsker, ikke i tråd med muntlige og skriftlige avtaler, dokumentasjonen som foreligger eller i tråd med god forvaltningspraksis. Han har i over to år har forsøkt å løse saken på alle måter med fastlegen. Det siste var et forsøk på kompromiss hvor saken ble lagt bort dersom legen fylte ut, rettet opp i journal, ga ham forsvarlig helsehjelp i tråd med forelagte symptomer, gjeldende retningslinjer og en tillitsvekkende prosess. Det eksakt motsatte skjedde og han ønsket derfor å få innsyn i hva det er som foregår bak kulissene.
Personvernnemndas vurdering
Personvernforordningen artikkel 15 har generelle regler om den registrertes rett til innsyn i egne personopplysninger som behandles. Denne saken gjelder innsyn i helseopplysninger hvor innsynsretten reguleres av helselovgivningen.
Retten til innsyn i journal framgår av pasientjournalforskriften § 11:
«Pasienten eller en representant for pasienten, og pårørende, har rett til innsyn i pasientjournalen etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 og personvernforordningen artikkel 15, jf. helsepersonelloven § 41.
Den dataansvarlige skal legge til rette for at samiskspråklige, fremmedspråklige og personer med nedsatt funksjonsevne kan utøve retten til innsyn, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5.
Innsyn skal være gratis. Dersom den registrerte ber om flere kopier, kan den dataansvarlige kreve et rimelig gebyr basert på administrasjonskostnadene, jf. personvernforordningen artikkel 15 nr. 3.»
Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 første ledd lyder:
«Pasienten og brukeren har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi, jf. personvernforordningen artikkel 15. Pasienten og brukeren har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende.»
Retten til innsyn i logg følger av pasientjournalforskriften § 14:
«Tilgjengeliggjøring av opplysninger skal dokumenteres automatisk hos virksomheten. Dokumentasjonen skal minst inneholde informasjon om
a. identitet og organisatorisk tilhørighet til den som har hentet fram helseopplysninger
b. grunnlaget for tilgjengeliggjøringen
c. tidsperioden for tilgjengeliggjøringen
Den registrerte har rett til innsyn i dokumentasjonen.
Dersom oversikten viser at noen urettmessig har hentet frem journalopplysninger, skal virksomheten opplysningene er hentet fra og den registrerte, varsles, jf. personvernforordningen artikkel 33 og 34.»
Retten til innsyn i pasientopplysninger gjelder altså pasientjournal (med eventuelle vedlegg) og innsynslogg. Nemnda legger som Datatilsynet til grunn at As’ har fått oversendt disse opplysningene. Når det gjelder øvrige tekniske data om helsepersonellets handlinger knyttet til journalen, er dette ikke opplysninger som er omfattet av retten til innsyn. Nemnda slutter seg til Datatilsynets vurdering om at innsynsretten er oppfylt i dette tilfellet, jf. pasientjournalforskriften §§ 11 og 14, pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 og personvernforordningen artikkel 15.
A får ikke medhold i sin klage.
Vedtaket er enstemmig.
Konklusjon
Datatilsynets vedtak opprettholdes.
Oslo, 6. februar 2024
Mari Bø Haugstad
Leder