Personvernnemndas avgjørelse av 15. juni 2011 (Eva I. E. Jarbekk, Ingvild Hanssen-Bauer, Ørnulf Rasmussen, Tom Bolstad, Jostein Halgunset, Gisle Hannemyr)
1 Innledning
Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt en klage på Datatilsynets vedtak om bruk av døgnkontinuerlig videokonferanseutstyr på installasjoner offshore og på land.
2 Saksgang
Datatilsynet mottok 12.7.2010 en henvendelse fra BP Norge som ønsket en vurdering fra Datatilsynet om lovligheten av å benytte videokonferanseutstyr i kontrollrom på installasjoner offshore og på land. Hensikten med tiltaket var å integrere kontrollrommene for å bedre sikkerheten og tiltaket skulle innebære kontinuerlig overføring av lyd og bilder.
I brev av 23.8.2010 ga Datatilsynet sin uttalelse. Det ble stilt som forutsetning at utstyret kun skulle benyttes når det oppsto hendelser som etter operatørenes vurdering skapte behov for samhandling mellom kontrollrommene.
I brev av 9.9.2010 anmodet virksomheten om et møte med Datatilsynet. BP ønsket at Datatilsynet skulle se kontrollrommet på land. Det ble deretter gjennomført et møte 26.10.2010 i BPs lokaler på Forus.
På bakgrunn av opplysningene som ble gitt fra virksomheten og de ansatte, samt observasjoner som ble gjort, konkluderte Datatilsynet i en uttalelse av 7.1.2011 at det var nødvendig med kontinuerlig bildeoverføring for at tiltaket skulle fungere etter sin hensikt. Datatilsynet fant det godtgjort at integreringen vil føre til at risikoen for uønskede hendelser reduseres og behandlingsgrunnlag forelå etter § 8 bokstav f. Tilsynet var videre av den oppfatning at tiltaket ikke innebar en uforholdsmessig inngripen i de berørtes personvern. Datatilsynets uttalelse er direkte bestemmende for de ansattes rettigheter etter personopplysningsloven og kan påklages.
Datatilsynets vedtak ble påklaget 21.1.2011 av Ansattes Bedrifts Club (ABC). Det bestrides at kontinuerlig overføring har en positiv effekt på sikkerheten i virksomheten.
Saken ble oversendt Personvernnemnda 17.2.2011, som mottok saken 24.2.2011. Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 25.2.2011, med frist til uttalelse innen 17.3.2011.
LO-forbundet Industri Energi kommenterte Datatilsynets oversendelsesbrev i brev av 8.3.2011. ABC kommenterte saken i brev av 14.3.2011. Petroleumstilsynet kommenterte saken i brev av 15.3.2011.
3 Faktum
Saken dreier seg om Datatilsynets vedtak om bruk av døgnkontinuerlig videokonferanseutstyr på installasjoner offshore og på land. BP Norge etablerer nå et kontrollrom på land som skal fungere som en støttefunksjon til kontrollrommet på Valhall-plattformen i Nordsjøen. Valhall-plattformen har produsert olje siden 1982. Kontrollrommet offshore bemannes kontinuerlig av tre personer, mens kontrollrommet på land foreløpig er i en testperiode og bemannes av to personer på dagtid. I forbindelse med etableringen av kontrollrommet på land, har det blitt installert videokonferanseutstyr i kontrollrommene offshore og på land for døgnkontinuerlig bruk. Formålet er kommunikasjon mellom de to kontrollrommene.
Tiltaket gjelder overføring av bilde og lyd fra kontrollrommene. Kameraene fanger opp operatørenes arbeidsplass, herunder deres pc-skjermer. Det gjøres ikke opptak av verken bilder eller lyd. Kameraene har ikke zoom-funksjon og deres posisjon kan ikke fjernstyres.
BP ønsker at bildeoverføringen skal være kontinuerlig og ikke kan slås av og på av operatørene. Lyden skal imidlertid kunne styres fra begge kontrollrommene. Volumet kan reguleres og mikrofonene kan slås helt av. Volumet på den innkommende lyden kan også justeres.
4 Klagers anførsler
Klager, ABC, påpeker at de ansatte ikke motsetter seg bruk av utstyret, men anfører at bruken av utstyret må skje innenfor visse rammer, herunder at de ansatte må ha anledning til å slå av utstyret dersom det oppstår situasjoner eller de føler det hensiktsmessig.
Det sitter ansatte i kontrollrommet offshore 14 dager i strekk. Det oppleves ubehagelig og stressende for dem å ha et kamera som filmer dem med flere mikrofoner hengende i taket gjennom hele arbeidsdagen.
Datatilsynets første konklusjon var at ingen av de anførte grunnene for tiltaket gjorde seg gjeldende med tilstrekkelig tyngde til at hensynet til de ansattes personvern bør vike. Til tross for avtale mellom bedriften og de tillitsvalgte om å akseptere tilsynets beslutning, valgte bedriften å be om et møte med Datatilsynet. Datatilsynet endret sitt syn etter et møte hos BP og ga tillatelse til døgnkontinuerlig bruk.
ABC er uenig med Datatilsynets siste avgjørelse. Grunnlaget for avgjørelsen er tuftet på en påstått HMS-gevinst, noe som ikke kan dokumenteres. ABC mener at de ansatte må kunne ha anledning til å skru av utstyret i perioder hvor de ansatte føler behov for dette. Valhall-feltet har produsert olje i 30 år uten døgnkontinuerlig kamerabruk. Det finnes godt kommunikasjonsutstyr som radio og telefon. Dessuten ser kontrollromspersonellet på begge lokasjoner de samme skjermbildene over prosessen.
Klager ber på denne bakgrunn om at man tar hensyn til de ansattes integritet og personvern og gir dem muligheten til å skru av utstyret i perioder hvor de ansatte finner dette hensiktsmessig.
5 LO-forbundet Industri og Energis kommentarer
Det anføres at det må være en dokumentert HMS-forbedring for at argumentet om kontinuerlig overføring av TV-bilder skal være saklig begrunnet i virksomheten. Industri Energi har et eget utvalg for e-drift. Med e-drift menes å utnytte teknologi som bringer kompetanse, data og verktøy sammen i sann tid uavhengig av avstandstøtte og/eller øke samarbeidet mellom land og offshore-innretning. E-driftsutvalget mener at Industri og Energi skal ha en positiv grunnholdning til e-drift. Samtidig skal det være klare grenser for hva man går inn for. Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, gode konsekvensutredninger og prosessanalyser skal være utgangspunkt for alle valg av e-drift/integrerte operasjoner, og HMS-vurderinger må alltid veie tyngst.
Denne saken er blitt behandlet i e-driftsutvalget. Konklusjonen er at når BP ikke kan dokumentere noen HMS-gevinst i kontinuerlig TV-overføring, så er det slik at de ansatte får et dårligere arbeidsmiljø ved kontinuerlig overvåkning. Ulempen for de ansatte er større enn virksomhetens behov. Industri Energi støtter de ansattes ønske om å ha rett til å slå av utstyret når det ikke er saklig begrunnelse for å ha bildeoverføringen på.
6 Petroleumstilsynets kommentarer
Petroleumstilsynet påpeker at tiltaket berører flere myndigheters myndighetsområder og ulike regelverk. Integrerte operasjoner er omtalt blant annet i St meld nr 38 (2003-04), St meld nr 12 (2005-06) og Olje- og energidepartementets ”Økt utvinning på norsk kontinentalsokkel – en rapport fra utvinningsutvalget” (2010).
Petroleumstilsynet har mottatt søknad om samtykke til å ta i bruk Valhall kontrollrom land. Både Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet er involvert som tilsynsmyndigheter. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har vurdert denne saken og sendt en omforent arbeidsrettslig vurdering til partene med kopi til Datatilsynet 26.11.2010.
Den arbeidsrettslige vurderingen av tiltaket er noe annet enn vurderingen etter personvernlovgivningen. Samtidig tangerer regelverkene. I rapporten av 26.11.2010 uttales det at tiltaket er egnet til å oppnå både økt sikkerhet og økt verdiskapning. Ut fra et sikkerhetsmessig perspektiv anses det nødvendig at utveksling av levende bilde og lyd mellom kontrollrommene til havs og på land foregår kontinuerlig. Den tilsiktede effekten – økt verdiskapning og økt sikkerhet – kan ikke oppnås ved å la normaltilstanden være at utstyret er avstengt og så aktivere det i konkrete situasjoner.
Selv om tiltaket medfører en belastning for de ansatte påpekes det at det ikke gjøres opptak av lyd/bilde og at det normalt bare er de fire kontrollromsoperatørene som skal være involvert i kommunikasjonen. Det er muligheter for å skru av utgående lyd fra sitt eget kontrollrom og skru ned volum på innkommende lyd. Dette gjør at det er visse muligheter for å tilpasse kommunikasjonen til situasjonen. Kameraet kan ikke zoomes inn på de tilstedeværende og man kan ikke se på den enkeltes skjermbilde. Det er altså gjort visse grep for å tilpasse tiltakets omfang.
Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet er derfor kommet til at det er saklig grunn i BPs forhold og behov og at det ut fra de konkrete forholdene i saken ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Det påpekes også at det ikke er noen intensjon om kontroll av arbeidstakerne som ligger bak tiltaket, og at det er snakk om utvikling av teknologi som er av betydning for petroleumsnæringen og samfunnet som helhet.
7 Datatilsynets vurdering
Datatilsynet viser til at tiltaket innebærer behandling av personopplysninger og er regulert av personopplysningsloven § 36 om fjernsynsovervåking. Siden det ikke gjøres opptak vil bildeoverføringen ikke være regulert av alle lovens generelle bestemmelser, jf den uttømmende opplistingen i § 37 første ledd.
Spørsmålet er om det foreligger behandlingsgrunnlag, jf § 11, jf § 8 bokstav f. Det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering hvor de fordeler som den behandlingsansvarlige oppnår skal veies opp mot de personvernulemper de registrerte opplever.
Den felles vurderingen fra Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet etter arbeidsmiljølovens bestemmelser er langt på vei sammenfallende med de avveininger som personopplysningsloven legger opp til.
Datatilsynet la opprinnelig til grunn at det ikke var nødvendig med kontinuerlig overføring av lyd og bilder for å oppnå de angitte formålene. Etter befaringen på Forus finner tilsynet det imidlertid godtgjort at lyd og bildeoverføringen er egnet til å optimalisere driften og sikkerheten. Det legges til grunn at det må være en fordel at støttefunksjoner på land lettere vil kunne bistå med sin ekspertise. Det legges også vekt på at tiltaket så langt har hatt en positiv effekt.
Det er grunn til å anta at for å oppnå full integrering av kontrollrommene, slik hensikten er, må bildeoverføringen være kontinuerlig. For å bringe operatørene tettere sammen og på det viset skape ett felles virtuelt kontrollrom, er det ikke tilstrekkelig at overføringen iverksettes når den enkelte operatør mener at et behov har oppstått.
Integreringen må føre til at risikoen for uønskede hendelser reduseres. Datatilsynet finner ingen grunn til å betvile at det vil være en fordel at personell med ulik relevant kompetanse kan bidra med sin ekspertise, og at det vil være en fordel om alle fra et så tidlig tidspunkt som mulig har hatt tilgang til all informasjon som er tilgjengelig i begge kontrollrommene. Det antas at operatørene da også må kunne stole på at denne informasjonen er tilgjengelig til enhver tid. På denne bakgrunn legges det til grunn at kontinuerlig overføring av lyd og bilder mellom kontrollrommene ivaretar en ikke ubetydelig berettiget interesse.
Det er foretatt tilpasninger som bidrar til å redusere personvernulempene for de ansatte. Det er ikke lenger mulig å se skjermbildet til den enkeltes pc. Operatørene på land og offshore er likestilte kolleger. Det kunne stilt seg annerledes dersom representanter fra ledelsen oppholdt seg på kontrollrommene.
På denne bakgrunn mener Datatilsynet at kontinuerlig overføring av lyd og bilde mellom kontrollrommene har hjemmel i personopplysningsloven § 8 bokstav f. Bruken av utstyret vil kun være tillatt dersom de vilkår og føringer som følger av tilsynets vurderinger og uttalelsen fra Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet etterleves.
8 Personvernnemndas merknader
Personvernnemnda legger til grunn at det her dreier seg om to kontrollrom – ett befinner seg offshore og ett på land. Det foregår en kameraovervåkning i sann tid mellom disse kontrollrommene. Det gjøres ikke opptak fra kameraene, det tas ingen ”film” som lagres og det kan ikke zoomes. Det er videre på det rene at lyden, både inngående og utgående, kan reguleres av begge kontrollrom og den kan skrus helt av. Slik nemnda har oppfattet faktum er det altså to arbeidsmiljøer som kan se hverandre i sann tid.
Begrunnelsen for kameraovervåkningen er sikkerhet. Ved at to uavhengige miljøer kan se det samme, vil en hendelse som oppstår bli enklere å jobbe med for de to uavhengige miljøene. Nemnda har også oppfattet at de som arbeider på de to kontrollrommene er komplementære kompetansemessig, men likestilte kolleger.
BP Norge har således søkt å skape ett virtuelt kontrollrom med ulike kompetanser representert. Av sikkerhetsmessige grunner er rommet delt i to – en del på land og en del offshore. Nemnda ønsker å være forsiktig med å overprøve bransjens egen sikkerhetsvurdering. Nemnda kan imidlertid vurdere personvernulempene som er anført i saken. Etter nemndas syn vil det være mindre krenkende med kameraovervåkning som går begge veier, altså at offshore også ser kontrollrommet på land, enn enveis overvåkning. Overvåkning begge veier kan sammenlignes med å sitte i kontorlandskap, hvor kolleger både ser og hører hverandre arbeide. Nemnda kan forstå at de ansatte kan oppleve også toveis overvåkning stressende og ubehagelig. Nemnda finner imidlertid at de hensyn som er anført ikke er tungtveiende. Anførselen om at private telefonsamtaler eller samtaler mellom kolleger blir overhørt er etter nemndas syn irrelevant. Det anføres også at de ansatte sitter i kontrollrommet i 14 dager i strekk, men det kan ikke være korrekt. Nemnda legger til grunn at det her er tale om vakter av og på og at det kan tas nødvendige pauser fra arbeidet. Nemnda er etter en totalvurdering kommet til at interesseavveiningen som skal foretas etter personopplysningsloven § 8 bokstav f) faller ut i arbeidsgivers favør. Personvernnemnda er enig med de vurderinger som Datatilsynet har foretatt i denne saken og er kommet til at de ansattes interesser må vike for sikkerhetshensyn. Nemnda vil ikke overprøve hvorvidt de anførte sikkerhetshensyn har dokumentert effekt eller ikke. Etter nemndas syn fremstår det som sannsynlig at den skisserte løsningen vil bidra til å øke sikkerheten, og nemnda legger til grunn det som Petroleumstilsynet har uttalt på dette punktet.
9 Vedtak
Klagen tas ikke til følge.
Oslo, 15. juni 2011
Eva I E Jarbekk
Leder