Personvernnemndas avgjørelse av 8. desember 2015 (Olav Torvund, Ingvild Hanssen-Bauer, Ørnulf Rasmussen, Nina Melsom, Marta Ebbing, Ann R Sætnan, Gisle Hannemyr)
1 Innledning
Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage på Datatilsynets avslag på anmodning om sletting av søketreff i Google.
2 Saksgang og faktum
En privatperson leverte i perioden 18. juni til 2. august seks skriftlige klager til Google med krav om å få slettet en lang rekke søketreff om ham fra søkemotoren. Googles standardskjema for sletting av søketreff ble benyttet.
Google fjernet kun ett av de innklagede søketreffene, et portrettbilde av privatpersonen brukt i forbindelse med mediedekningen av en drapssak som personen var involvert i. For øvrig ble hans forespørsel avslått, under henvisning til at artiklene om ham og drapssaken fortsatt hadde allmennhetens interesse.
Datatilsynet tok saken til behandling og konkluderte med at det foreligger et gyldig behandlingsgrunnlag for Google, jf personopplysningsloven § 8 bokstav f. Tilsynet avslo derfor krav om sletting av de aktuelle søketreffene. Dette avslaget har privatpersonen påklaget i epost av 6. august. Saken gjelder retten til å bli glemt og de aktuelle søketreffene kommer opp ved søk på hans navn i søkemotoren.
Saken ble oversendt Personvernnemnda 22.1.2015, som mottok saken 27.1.2015. Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 30.1.2015, med frist til uttalelse innen 23.2.2015. Klager har ikke kommentert saken innen fristen.
3 Klagers anførsler
Klager har i sin opprinnelige henvendelse til Datatilsynet opplyst at informasjonen som vises ved søk på hans navn medfører sosiale ulemper for ham, ved at andre beboere i tilknytning til den kommunale omsorgsboligen hvor han bor får vite om saken og dens detaljer mot hans vilje.
I klagen over Datatilsynets avslag anfører klager også at han har vært i kontakt med Politidirektoratet og at de er enige med ham om sletting av navn og bilde fra internett. Datatilsynet kan ikke se at dette er dokumentert.
4 Datatilsynets vurdering
Tilsynet legger til grunn at personopplysningsloven kommer til anvendelse og at Datatilsynet kan behandle klagen, jf personopplysningsloven § 42 annet ledd punkt 3, jf. §§ 3 og 4.
Tilsynet bygger denne vurderingen på EU-domstolens avgjørelse i sak C-131/12 av 13. mai 2014 – den såkalte «Google-dommen». I dommen fastslo EU-domstolen at søkemotoren Google gjennom etableringen av sitt datterselskap Google Spain SL i Spania var omfattet av EUs personverndirektiv og videre at Google Inc. var behandlingsansvarlig for personopplysningene den behandlet i kontekst av den spanske delen av Googles virksomhet.
Googles etablering i Norge gjennom selskapet Google Norway AS innebærer at det samme gjelder her. Den behandlingen av personopplysninger som har naturlig tilknytning til den virksomheten Google Inc. har etablert i Norge, herunder indeksering av personopplysninger om norske borgere, må derfor følge personopplysningsloven.
Datatilsynet legger til grunn at personopplysningsloven § 7 om behandling av personopplysninger «utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske formål» ikke kommer til anvendelse når det gjelder Googles behandling av personopplysninger om klager i denne saken.
Tilsynet bemerker at Google i andre saker om sletting av søketreff har etterkommet pålegg uten innvendinger knyttet til Datatilsynets kompetanse og personopplysningslovens virkeområde.
Behandlingen av personopplysninger må for å være lovlig ha et behandlingsgrunnlag, jf personopplysningsloven § 11, jf §§ 8 og 9. Datatilsynet legger til grunn at det aktuelle grunnlaget for indeksering på Google er personopplysningsloven § 8 bokstav f, jf. Google dommen avsnitt 73 og 74.
Personopplysningsloven § 8 bokstav f lyder:
Personopplysninger kan bare behandles dersom behandlingen er nødvendig for at den behandlingsansvarlige eller tredjepersoner som opplysningene utleveres til kan vareta en berettiget interesse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen
Interessen til den behandlingsansvarlige – i dette tilfellet Google – og tredjepersoner personopplysningene utleveres til – allmennheten – skal veies opp mot personvernet til den registrerte. For at kravet om sletting av søketreff fra Google skal tas til følge må hensynet til klagers personvern veie tyngst.
I Google-dommen uttaler EU-domstolen at interessen til den registrerte som hovedregel vil overstige interessen til Google og allmennheten dersom den registrerte aktivt anmoder om at informasjonen ikke skal dukke opp ved søk på sitt navn, se avsnitt 81 i avgjørelsen.
EU-domstolen viser til den registrertes innsigelsesrett mot at en behandling finner sted, forankret i personverndirektivet artikkel 14 bokstav a. Bestemmelsen er ikke direkte innlemmet i personopplysningsloven, men Datatilsynet tolker forarbeidene til personopplysningsloven slik at manglende konkret implementering av bestemmelsen ikke er ment å frata den registrerte noen rettigheter etter direktivet, jf Ot prp nr 92 (1998-1999) punkt
5.4.1.5, jf. punkt 5.4.1.3.
Selv om utgangspunktet er at den registrertes interesse skal veie tyngst, uttaler domstolen at interesseavveiningen vil kunne slå annerledes ut dersom den registrerte har hatt en rolle i det offentlige liv som tilsier at personverninteressen må vike for offentlighetens interesse i å finne informasjonen ved navnesøk. Personopplysningenes sensitivitet og opplysningenes betydning for den registrertes privatliv vil også ha betydning i interesseavveiningen.
Så vidt Datatilsynet kan se så faller søketreffene i denne saken i to hovedkategorier:
- Nyhetsartikler om drapet, publisert kort tid etter hendelsen.
- Referanser til drapet i asylpolitisk sammenheng
De ulike artiklene i den første kategorien inneholder langt på vei de samme opplysningene,
selv om det er noe individuell variasjon mellom artiklene. En av artiklene i sistnevnte kategori er publisert i 2013 og inneholder detaljer om klageren som ikke fremkommer i det øvrige materialet.
Informasjonen som klager ønsker å få fjernet dreier seg om en drapssak hvor han var involvert. Dette er i seg selv en alvorlig og særegen hendelse, og den mediedekning som fant sted i saken vil være relevant i lang tid. Den som har utført en slik handling vil av naturlige årsaker være knyttet til handlingen selv om det er gått lang tid etter hendelsen.
Selv om saken er alvorlig vil imidlertid individet ha rett til å bli glemt etter en viss tid, typisk når straffen er sonet og individet er resosialisert i samfunnet. Til sammenligning kan nevnes saken i Høyesterett om «To mistenkelige personer» (Rt 1952 s 1217). Saken gjaldt forbud mot fremvisning av en film om et lensmannsdrap fordi filmens gjengivelse av historien var så lik det reelle hendelsesforløpet at gjerningspersonene ville bli gjenkjent, med de ulempene dette kunne medføre for dem. Filmen ble forsøkt vist i over 25 år etter drapet fant sted, men ble selv etter så lang tid ble den nektet fremvist.
I denne saken har det gått åtte år siden drapet fant sted. Tilsynet forstår det slik at klager fortsatt er under tvungent psykisk helsevern, og at dette er en del av statens reaksjon på handlingen som er utført.
Datatilsynet vurderer det derfor slik at de artiklene som han ønsker slettet har offentlig interesse, både fordi det er en drapssak og fordi den synes å ha relevans i forbindelse med debatten om norsk asylpolitikk.
Datatilsynets konklusjon er at Google har behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven
§ 8 f for de aktuelle søketreffene. Datatilsynet vil derfor ikke omgjøre sitt avslag på anmodningen om sletting av søketreffene.
5 Personvernnemndas syn
Både leder og nestleder av Personvernnemnda, Eva Jarbekk og Arve Føyen, var inhabile i saken idet Google er klienter i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen. Jarbekk og Føyen fratrådte da nemnda behandlet saken.
Personvernnemnda er enig med Datatilsynet i at personopplysningsloven kommer til anvendelse. Videre er nemnda enig i at personopplysningsloven § 7 ikke kommer til anvendelse, idet Google ikke driver med journalistikk. Etter nemndas syn behandles imidlertid sensitive personopplysninger, jf personopplysningsloven § 2 nr 8:
8) sensitive personopplysninger: opplysninger om
b) at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling,
Det innebærer at det må foreligge et behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven § 9. Datatilsynet har nevnt § 9 i sin avgjørelse, men selve vurderingen synes å være foretatt ut fra personopplysningsloven § 8. Etter nemndas syn burde § 9 vært vurdert som rettslig grunnlag. Datatilsynet synes å ha avgjort saken ut fra feil rettslig grunnlag. Nemnda er på denne bakgrunn kommet til at Datatilsynets vedtak må oppheves. Saken sendes tilbake til Datatilsynet for ny avgjørelse.
6 Vedtak
Datatilsynets vedtak oppheves.
Oslo, 8. desember 2015
Olav Torvund
Leder