Personvernnemndas avgjørelse av 26. januar 2017 (Mats Wilhelm Ruland, Bjørnar Borvik, Gisle Hannemyr, Hans Marius Graasvold, Line Coll, Ellen Blinkenberg, Hans Marius Tessem)
1 Innledning
Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage over Datatilsynets vedtak om ikke å opprette tilsynssak eller på annen måte gripe inn i saken.
2 Saksgang og faktum
Klager (en privatperson anonymisert til A) sendte 11. oktober 2016 epost til Personvernnemnda, som henviste A til Datatilsynet. Av eposten fremgikk blant annet at A ønsket å vite hvordan man går frem «når NAV krever å gi feil personopplysninger», og at A «krever at NAV skal bli pålagt å godta min faglige kompetanse som gyldig (...)». Eposten ble besvart av Datatilsynets veiledningstjeneste 18. oktober. I epost samme dag gjorde A gjeldende at svaret var utilfredsstillende. I tidsrommet 26. til 28. oktober ble det utvekslet en rekke eposter mellom A og Datatilsynet, hvor det ble forsøkt klarlagt hvilken behandling av personopplysninger A protesterer mot.
Datatilsynet realitetsbehandlet saken og fattet vedtak den 3. november 2016 om ikke å opprette tilsynssak eller på annen måte gripe inn i saken.
A påklaget Datatilsynets vedtak den 11. november 2016.
A sendte 15. november en supplerende epost
A sendte 21. november en ny epost, hvor det er lagt ved et svar fra NAV til prosessvarsel fra klager. Han har også vist til en separat sak som er til behandling i Datatilsynet.
Saken ble oversendt Personvernnemnda 22. november 2016, som mottok saken 6. desember 2016. A ble orientert om oversendelsen i brev fra nemnda av 7. desember 2016, Frist for uttalelse ble satt til 12. januar 2017. Det er ikke innkommet merknader fra A.
3 Klagers anførsler
A har sammenfattende anført at NAV ikke har adgang til å gi feil personopplysninger om hans utdannelse i sin saksbehandling. NAV er forpliktet til å godta As vitnemål, og kan ikke underkjenne hans utdannelse og vitnemål. NAV blander sammen As kunnskapsnivå med nivå på stilling han er pålagt å søke, uten å undersøke hva som er As fagområde (fysisk mekanikk).
As utdannelse har en klar anvendelse ved praktisk arbeid, og vitnemålet er relevant ved ansettelse. En arbeidsgiver kan ikke se bort fra slik dokumentasjon. NAVs saksbehandling bygger på en antagelse om at vitnemålet ikke er gyldig. A blir derfor sendt til en arbeidsplass med bekreftelse fra NAV om at han ikke har nevnte kompetanse. Gjennom NAVs praksis attesteres det at A ikke har denne utdannelsen. Et arbeidsforhold vil da bli basert på uriktige premisser om As utdannelse. En slik praksis har ikke støtte i noen lov. Det er ikke adgang til å koble uriktige opplysninger om As utdannelse og uriktig lovtolking til vilkår for å motta sosialhjelp. Ved sin praksis har NAV lagt til grunn uriktige personopplysninger for A, jf. NAV loven § 3. Datatilsynet har misforstått klagen hans.
4 Datatilsynets vurdering
Datatilsynet opprettholder konklusjonen om at det ikke foreligger holdepunkter for brudd på personopplysningsloven eller annet personvernrelevant regelverk, og at det følgelig ikke er grunnlag for inngripen fra Datatilsynets side.
Datatilsynet har gjort gjentatte forsøk på å få klarhet i hvilke personopplysninger A mener er uriktige eller ufullstendige, og derfor kan kreves rettet etter personopplysningsloven § 27. A har bekreftet at NAV ikke bestrider gyldigheten av hans vitnemål, og har ikke pekt på konkrete opplysninger som skal være uriktige. I brevet av 3. november uttalte tilsynet at
Kjernen i saken synes å være at du mener at NAVs rutiner ikke gir rom for å anerkjenne den fulle relevansen av din utdanning når det vurderes om du er kvalifisert for en arbeidsoppgave, og at vitnemålet i en slik forstand blir «underkjent» eller ansett «ugyldig». Denne vurderingen faller utenfor Datatilsynets kompetanseområde.
Datatilsynet kan ikke se at de har misforstått As anførsler. Henvisningen til sosialtjenesteloven § 20 i klagers epost av 15. november synes å indikere at A motsetter seg vilkår om å søke arbeid i serviceyrker, eventuelt at han mener seg berettiget til høyere lønn enn han der vil bli tilbudt. Dette er ikke krav som kan fremmes gjennom personopplysningsloven. Allerede i veiledningstjenestens epost 18. oktober ble A gjort oppmerksom på at NAVs vedtak eventuelt må påklages til overordnet organ.
A har rett i at lovteksten i personopplysningsloven § 11 første ledd bokstav e ble uriktig gjengitt i brevet av 3. november (bestemmelsen gjelder «korrekte og oppdaterte» opplysninger, ikke «tilstrekkelige og relevante»). Denne feilen var utilsiktet, men hadde ingen betydning for utfallet i saken. Datatilsynet har vurdert om det var holdepunkter for at det er registrert uriktige opplysninger, og kom til at det ikke var tilfellet.
5 Personvernnemnda bemerker
Innledning og rettslig utgangspunkt
Nemnda antar at As anførsel om at NAV gir feil informasjon til arbeidsgivere om As utdannelse, må oppfattes som at det fremsettes et krav om retting, jf. personopplysningsloven § 27. Etter personopplysningsloven § 27 første ledd skal den behandlingsansvarlige av eget tiltak eller etter begjæring rette mangelfulle (uriktige eller ufullstendige) personopplysninger.
Nemnda er kommet til samme resultat som Datatilsynet, og kan i det vesentlige slutte seg til Datatilsynets begrunnelse.
Nemndas vurdering
A er utdannet sivilingeniør innen studieretningen fluidmekanikk ved Universitetet i Oslo. Slik nemnda oppfatter faktum i saken, har A stått uten arbeid en periode. NAV har pålagt A å søke på stillinger som A mener han er overkvalifisert til, som for eksempel butikk, kantine, lager mm. Dette er satt som et vilkår for ytelse av sosialhjelp.
Det er ubestridt at NAV faktisk har registrert As korrekte faglige kompetanse. NAV har heller ikke bestridt at As vitnemål er gyldig. NAV har imidlertid bestemt at A må søke på stillinger som A mener ligger utenfor hans primærkompetanse og utdannelse. Etter nemndas syn medfører ikke dette at NAV underkjenner hans faglige kompetanse og vitnemål.
Nemnda kan ikke se at det er dokumentert at NAV behandler opplysninger som er utilstrekkelige eller irrelevante, jf personopplysningsloven § 11 bokstav d), eller at NAV bruker uriktige eller ufullstendige personopplysninger som må rettes, jf personopplysningsloven § 11 bokstav e), jf § 27. NAV har registrert korrekte personopplysninger om A. Det er ingen holdepunkter for at det foreligger noen feilregistrering, eller at NAV har lagt til grunn uriktige personopplysninger om A. Det ligger utenfor nemndas kompetanse å overprøve hvilket arbeid NAV kan pålegge A å søke som vilkår for å motta sosialstønad.
Etter dette har nemnda kommet til at klagen ikke tas til følge.
6 Vedtak
Klagen tas ikke til følge.
Oslo, 26. januar 2017
Mats Wilhelm Ruland
Leder