Personvernnemndas vedtak 5. desember 2023 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Morten Goodwin, Malin Tønseth)
Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets avgjørelse 20. desember 2022 om å avslutte sak om kameraovervåking fra privat bolig (nabo) uten ytterligere undersøkelser og uten å gi pålegg.
Sakens bakgrunn
A henvendte seg til Datatilsynet i brev 3. august 2022 og klaget på det hun mener er ulovlig kameraovervåking fra naboen.
Datatilsynet skrev 6. oktober 2022 et brev til den innklagede naboen med overskriften «Påpekning av plikt - kameraovervåking på privat eiendom med tomannsbolig» hvor tilsynet redegjorde for reglene om kameraovervåking, uten at tilsynet tok stilling til om loven var brutt eller ikke. Datatilsynet avsluttet deretter saken. A fikk tilsendt kopi av brevet.
A opprettholdt sin klage i brev til Datatilsynet 11. november 2022 og ba om at Datatilsynet påla naboen å fjerne oppmonterte kameraer. I brev til A 20. desember 2022 skrev Datatilsynet at det var lite sannsynlig at personvernregelverket var brutt i dette tilfellet og at tilsynet ikke fant det hensiktsmessig å gjøre nærmere undersøkelser. Det ble videre opplyst at beslutningen om ikke å gjøre nærmere undersøkelser ikke var et enkeltvedtak og at beslutningen derfor ikke kunne påklages.
A klaget likevel på Datatilsynets avgjørelse om å avslutte saken 17. januar 2023.
Datatilsynet avviste klagen i vedtak 20. januar 2023, jf. forvaltningsloven § 33 andre ledd. Det er opplyst i avvisningsvedtaket at det kan påklages, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29.
Den 9. februar 2023 klaget A på avvisningsvedtaket. Datatilsynet vurderte klagen og omgjorde sitt vedtak 26. april 2023. I omgjøringsvedtaket la Datatilsynet til grunn at tilsynets beslutning om å avslutte saken uten å ta stilling til om personopplysningsloven var brutt var et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b, jf. bokstav a, og at A hadde klagerett etter forvaltningsloven § 28. Tilsynet opplyste at de ville foreta en ny vurdering av As opprinnelige klage om ulovlig kameraovervåking hos naboen.
Datatilsynet tok kontakt med den innklagede naboen 14. april 2023 for å undersøke faktum. Naboen opplyste at han ikke har noen utvendige kameraer på boligen og oversendte et bilde av boligens inngangsparti. Han opplyste at den svarte og den hvite boksen som kan ses på bildet er strømbokser. Datatilsynet vurderte deretter klagen og opprettholdt sin avgjørelse.
Saken ble oversendt Personvernnemnda 1. juni 2023. Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda, og fikk anledning til å komme med kommentarer. A har gitt sine merknader i brev til nemnda 30. juni 2023.
Saken ble behandlet i nemndas møte 5. desember 2023. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Morten Goodwin og Malin Tønseth.
Datatilsynets vurdering i korte trekk
Etter at Datatilsynet kom til at A hadde klagerett og varslet en ny vurdering av hennes opprinnelige klage, fremkommer Datatilsynets nye vurdering i oversendelsen av saken til Personvernnemnda. Det er derfor hovedtrekkene i dette oversendelsesbrevet som gjengis her.
I denne saken sendte tilsynet først et brev med «påpekning av plikt» til innklagede med veiledning om reglene som gjelder for kameraovervåking av privat eiendom i sameie/der flere har bruksrett. Omtrent en måned senere mottok tilsynet en anmodning fra klager om å pålegge innklagede å fjerne overvåkingskameraer. Tilsynet mottok også en henvendelse fra innklagede som opplyste at han ikke bedriver kameraovervåkning, og at det ikke er installert kamera utendørs på tomten som han deler med klager.
Klager har ikke dokumentert hvor kameraene eventuelt befinner seg, men opplever at hun blir overvåket på eiendommen.
På bakgrunn av dialogen med partene anså Datatilsynet det som lite sannsynlig at personvernreglene var brutt i denne saken. Tilsynet kom derfor frem til at det ikke var hensiktsmessig å gjøre ytterligere undersøkelser i saken, og saken ble avsluttet med hjemmel i personvernforordningen artikkel 57 nr. 1 bokstav f.
Etter å ha gjenopptatt saken til en ny vurdering etter As klage, kan ikke tilsynet se at det fremkommer noe nytt som gir grunnlag for å endre beslutningen om å avslutte saken. I en etterfølgende telefonsamtale med klager 13. april 2023, opplyste imidlertid klager at det er et kamera ved innklagedes inngangsdør, som hun må passere for å komme seg til og fra sin egen inngangsdør. Datatilsynet ringte den innklagede naboen dagen etter for å undersøke den nye opplysningen i saken. Innklagede fortalte at de ikke har noen utvendige kameraer, heller ikke ved inngangsdøren. Innklagede var på hjemmekontor, og tilbød seg å ta et bilde av inngangspartiet sitt. Saksbehandler hos Datatilsynet mottok bildet på MMS kort tid etter samtalen. Bildet viser ingen synlige kameraer rundt inngangspartiet til innklagede. På denne bakgrunn opprettholder tilsynet sin beslutning om å avslutte saken uten nærmere undersøkelser, da det er lite sannsynlig at personvernreglene er brutt i denne saken.
As syn på saken i korte trekk
Saken gjelder ulovlig privat kameraovervåking utført av naboen som bor på samme adresse og i samme hus som henne. Eiendommen er et sameie og hun eier hus og tomt sammen med naboen som har satt opp kamera ved sitt inngangsparti og som hun må passere for å komme inn i egen bolig. Hun opplever å bli overvåket på eiendommen. Det er krenkende.
Datatilsynets saksbehandling er dårlig og lovstridig. Hun klager på at Datatilsynet avsluttet saken med å sende påpekning av plikt til naboen som ulovlig har montert kameraet. Kameraet ble montert uten å informere henne.
Hun kontaktet vaktselskapet som har bekreftet at naboen har bestilt kameraer hos vaktselskapet. Selskapet har av personverngrunner ikke opplyst henne hvor kameraene er montert, men henvist henne til naboen som ansvarlig for kameraene.
Datatilsynet har ringt naboen og spurt om kameraovervåkingen. Han sendte ett bilde av én dør av totalt 6 dører på huset. For å kunne saksbehandle klagen er det mer hensiktsmessig at Datatilsynet kommer på befaring, særlig når vaktselskapet sier kameraer er bestilt og bestilleren/naboen svarer det motsatte til Datatilsynet.
Personvernnemndas vurdering
Personopplysningsloven har ikke egne regler om kameraovervåking. Innsamling og lagring av bilder fra kameraovervåking som fanger opp en identifisert eller identifiserbar fysisk person anses som behandling av personopplysninger, og omfattes av de alminnelige reglene i personopplysningsloven og personvernforordningen, jf. loven § 1 og forordningen artikkel 4 nr. 1 og 2.
Det følger imidlertid av personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a at loven og personvernforordningen ikke gjelder «ved behandling av personopplysninger som utføres av en fysisk person som ledd i rent personlige eller familiemessige aktiviteter», jf. personvernforordningen artikkel 2 nr. 2 bokstav c.
Spørsmålet i saken er derfor om den innklagede naboen har satt opp overvåkingskameraer på boligen som innebærer overvåking av områder utenfor egen eiendom. I så fall må innklagede ha behandlingsgrunnlag i personvernforordningen artikkel 6 for at overvåkingen skal være lovlig. Ved vurderingen av faktum skal nemnda legge til grunn det faktumet som er mest sannsynlig basert på opplysningene i saken.
Personvernnemnda vil først si noe om Datatilsynets avgjørelse i saken og nemndas forståelse av denne.
Datatilsynets oppgaver følger av personvernforordningen artikkel 57. Datatilsynet skal etter bestemmelsen behandle en klage som er inngitt av en registrert og undersøke, i den grad det er hensiktsmessig, klagens gjenstand og underrette klageren om forløpet og utfallet av undersøkelsen innen en rimelig frist, jf. personvernforordningen artikkel 57 nr. 1 bokstav f.
Nemnda har i en rekke saker lagt til grunn at tilsynet har en viss frihet til å avgjøre hvor omfattende undersøkelser den enkelte sak krever. Det ligger imidlertid ikke i dette at Datatilsynet fritt kan velge hvilke klager de skal ta til behandling og hvilke de velger ikke å behandle. Nemnda har lagt til grunn at Datatilsynet plikter å behandle og ta stilling til om personopplysningsloven er brutt når de mottar en klage etter artikkel 77, men at loven åpner for en viss fleksibilitet når det gjelder hvor omfattende undersøkelser av faktum som er nødvendig og/eller hensiktsmessig.
Hvis Datatilsynet har avsluttet en sak uten å ta stilling til om personopplysningsloven er brutt har Personvernnemnda i sin praksis lagt til grunn at avgjørelsen må vurderes som et vedtak om avvisning, som kan påklages etter forvaltningsloven. I og med at artikkel 77 etter nemndas vurdering pålegger Datatilsynet en plikt til å behandle klager, har slike vedtak blitt opphevet og saken blitt returnert til Datatilsynet for ny behandling.
I denne saken har Datatilsynet konkludert med at det er «lite sannsynlig at personvernreglene er brutt» og tilsynet fant det derfor ikke hensiktsmessig å gjøre ytterligere undersøkelser, og avsluttet saken. Ut fra ordlyden i Datatilsynets avgjørelse alene kan det være noe uklart om Datatilsynet har tatt stilling til om personopplysningsloven er brutt eller ikke, eller om tilsynet avsluttet saken uten å konkludere. Når Datatilsynets formulering i oversendelsesbrevet ses i sammenheng med de undersøkelser Datatilsynet har gjort i saken, med minst to samtaler med innklagede, samt innhenting av fotografi som viser inngangspartiet på huset, mener nemnda at det må legges til grunn at Datatilsynet med den siterte formuleringen har konkludert med at det – ut fra sakens opplysninger og den dokumentasjonen som er sendt inn – ikke er sannsynliggjort at innklagede har montert kameraovervåkingsutstyr på huset og at personopplysningsloven dermed ikke er brutt. Nemnda legger det til grunn for sin behandling av klagen.
Nemnda er enig med Datatilsynet i at det ikke er sannsynliggjort at den innklagede naboen har montert kameraovervåkingsutstyr som også innebærer at det gjøres opptak av A. Etter nemndas vurdering har Datatilsynet oppfylt sin utredningsplikt slik at saken er tilstrekkelig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17 og personvernforordningen artikkel 57 nr. 1 bokstav f. Datatilsynets avgjørelse om ikke å gjøre ytterligere undersøkelser på dette punktet er etter nemndas vurdering forsvarlig og innenfor lovens rammer. Det må være opp til Datatilsynet å vurdere om det er hensiktsmessig og nødvendig å foreta befaring for å kontrollere påstander om ulovlig montert kameraovervåkingsutstyr. Det må i utgangspunktet være klagers oppgave å legge fram dokumentasjon for det forholdet som påklages.
A får etter dette ikke medhold i sin klage.
Vedtaket er enstemmig.
Vedtak
Datatilsynets vedtak opprettholdes.
Oslo, 5. desember 2023
Mari Bø Haugstad
Leder