Vedtak 2006

Datatilsynet mottok klage fra en advokat fordi opplysning fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet om at det var besluttet bokettersyn hos advokaten var blitt offentliggjort. Datatilsynet vedtok at slik opplysning om en advokat ikke er en personopplysning i personopplysningslovens forstand. Personvernnemnda vurderte hvorvidt det å offentliggjøre en liste over advokater som er underlagt bokettersyn er i strid med taushetspliktsbestemmelsen i forvaltningsloven fordi dette er “noens personlige forhold”, jf. forvaltningsloven § 13, 1.ledd nr 1. Nemnda kom til at slike virksomhetsrelaterte opplysninger, herunder bokettersyn hos advokat, faller utenfor taushetsplikten om personlige forhold. Opplysningen er derfor offentlig. Personopplysningsloven § 6 angir at innsynsretten etter forvaltningsloven eller offentlighetsloven ikke begrenses. Klagen ble derfor ikke tatt til følge.

Dissens. Esso ønsket å benytte fingeravtrykk i tilknytning til adgangskontroll ved fire forskjellige tankanlegg, i Fredrikstad, Tønsberg, Trondheim og Bergen. Bruken skulle være basert på en samtykkeerklæring og en “Safety Policy” og skulle sikre at kun autorisert og trenet personell ble gitt adgang til anlegget. Datatilsynet mente at klager har misforstått det første vilkåret i § 12 dit hen at et stort behov for fysisk sikring også gir et stort behov for sikker identifisering. Tilsynet fant at fingeravtrykket ikke benyttes til identifisering, men til autentisering etter at identifiseringen har funnet sted. Datatilsynet mente også at lovens krav til nødvendighet ikke var oppfylt. Etter Datatilsynets oppfatning kan klager oppnå like sikker identifisering ved døgnbemannet adgangskontroll. I følge tilsynet er manuell visuell kontroll opp mot adgangsbevis et godt alternativ til bruk av fingeravtrykk. Personvernnemnda mener at personopplysningsloven § 12 dekker begge former for bruk av fingeravtrykk som et “identifikasjonsmiddel”, det vil si både identifisering og autentisering. Ved bruken av kort og fingeravtrykksleser ved adgangsporten vil (1) personen være identifisert, og (2) personen være autentisert. Personen vil dermed få adgang til tankanlegget. Personvernnemnda er av den oppfatning at det ikke kan pålegges og derfor heller ikke vurderes – andre typer sikring slik som vakthold, gjerder, høye murer etc, idet dette ligger utenfor personopplysningsloven § 12 og midler for sikker identifikasjon ved adgangskontrollen. Nemnda kommer til at det foreligger et saklig behov for bruk av fingeravtrykksleser, og at bruken er nødvendig for å oppnå sikker identifisering. Et medlem kommer til at nødvendighetsvilkåret i § 12 utelukker bruk av samtykke som behandlingsgrunn, og vil avvise klagen.

Datatilsynet mente at det kunne sies å foreligge et saklig behov for sikker identifisering i tilknytning til adgangskontrollen, men at lovens krav til nødvendighet ikke var oppfylt. Personvernnemnda var enig i Datatilsynets vurdering og tok ikke klagen til følge. Nemnda mener at treningssenteret kan benytte seg av “andre og mindre sikre identifikasjonsmidler”, som likevel er sikkert nok til å tilfredsstille treningssenterets behov.

Spørsmål om Tysvær kommune må avslutte bruken av fingeravtrykk ved pålogging av datasystem. Tysvær kommune benytter biometrisk tilgangskontroll på alle nye bærbare datamaskiner og noen stasjonære maskiner. Datatilsynet forbød bruken fordi den ikke var tillatt etter personopplysnings­loven § 12. Datatilsynet mente at selv om det foreligger saklig behov for sikker identifisering for å sikre at sensitive personopplysninger i datasystemet kommer på avveie, var ikke bruk av fingeravtrykksløsning nødvendig for å oppnå sikker identifisering. Etter Datatilsynets syn kunne kommunen i stedet bruke for eksempel smartkort kombinert med passord. Personvernnemnda omgjorde vedtaket. Etter Personvernnemndas syn er kommunens bruk av fingeravtrykksløsning nødvendig. Smartkortet kan gjenglemmes eller fratas den autoriserte bruker eller på annen måte komme på avveie. Smartkortet kan selv etter omstendighetene være en kandidat for et entydig identifikasjonsmiddel, og det finnes risikomomenter ved en slik løsning som man ikke finner ved en løsning som bygger på bruk av fingeravtrykk. Etter en konkret avveining kom Personvernnemnda til at kommunens bruk er tillatt, jf. personopplysningsloven § 12.

Spørsmål om identitetsmisbruk. Klager hevdet at det fantes en “falsk navnebror” ved søk på ulike telefonkataloger på Internettet. Klager henviste blant annet til søketjenesten “sesam.no”. Klager mente at den falske navnebroren skulle være registrert med fiktiv adresse i nærheten av klager og anmodet Datatilsynet om å avklare grunnlaget for dobbeltoppføringen med Telenor. Personvernnemnda kunne ikke finne at det var opplyst eller dokumentert feilaktige opplysninger per i dag som kunne kreves rettet etter personopplysningsloven § 27. Når det ikke kan påvises feilaktige opplysninger, faller forholdet utenfor personopplysningsloven og dermed utenfor Personvernnemndas kompetanse.

Dissens 4-3. Saken gjelder hvorvidt det foreligger et saklig behov for å kredittvurdere potensielle boligleietagere, jf. personopplysningsforskriften § 4-3, når husleien betales forskuddsvis. Datatilsynet vedtok pålegg om opphør av KLP Eiendom Trondheim AS’ praksis med å foreta kredittvurdering av potensielle leietakere. Datatilsynet tolket saklighetskravet i personopplysningsforskriftens § 4-3 slik at det må foreligge et kredittelement før innhenting av kredittopplysninger og slikt element av kreditt forelå ikke når husleien betales forskuddsvis. Personvernnemnda er enig med Datatilsynet i at det som hovedregel vil være i forbindelse med inngåelse av avtale hvor man har til hensikt å yte kreditt at man innhenter kredittopplysninger. Personvernnemnda delte seg imidlertid i et flertall og et mindretall ved vurderingen av om det forelå saklig behov for kredittvurdering i denne saken. Flertallet la avgjørende vekt på at det i normaltilfellene ikke ytes kreditt ved boligutleie, utleie av boliger til privatpersoner står i en særstilling fordi husvære er et nødvendighetsgode og det finnes gode alternativer, slik som referanser og bankgaranti.