Personvernnemnda vurderte om dokumentene skulle slettes etter personopplysningsloven § 28 første ledd. Nemnda kom til at dokumentene fortsatt kunne lagres i samsvar med det opprinnelige formålet. Videre vurderte nemnda § 28 tredje ledd. Nemnda fant at opplysningene kunne være belastende, konkluderte med at man ikke behøvde å ta stilling til om de er «sterkt belastende» da slettingsvilkårene uansett ikke var oppfylt. Sletting ville ikke være forsvarlig ut fra kommunens behov som arbeidsgiver og tjenesteyter.

Nemnda hadde forståelse for at det kan være belastende å bli omtalt i avisen, samt oppleves som urettferdig at den frifinnende dom ikke omtales, men nemnda kom til at slike artikler må sies å ligge innenfor «journalistisk formål». Personvernnemnda konkluderte med at avisartikler og nettartikler faller inn under avgrensningen i personopplysningsloven § 7 slik at blant annet personopplysningsloven kapittel II ikke kommer til anvendelse. Datatilsynets vedtak ble opprettholdt.

Sak trukket

Datatilsynet hadde veiledet kommunen om pliktene som følger av personopplysningsloven § 28 og vist til at arkivloven ikke inneholder et pålegg om at arbeidsgivere skal arkivere enhver tilrettevisning i ubegrenset tid. Tilsynet avsto imidlertid fra å fatte vedtak om sletting, med henvisning til at det er den behandlingsansvarlige som selv skal foreta en nødvendighetsvurdering etter personopplysningsloven § 28 og det er virksomheten selv som har best forutsetninger for å vurdere dette. Personvernnemnda kom til at sakens prinsipielle karakter tilsa at Datatilsynet bør realitetsbehandle saken.

Personvernnemnda forsto det slik at fører og passasjer ikke avbildes eller gjenkjennes av bildet som tas av kjøretøyets kjennemerke. Så lenge bilfører (og passasjer) ikke identifiseres, skjer det kun en behandling av informasjon om registrert bileier. Personvernnemnda kan derfor ikke se at personopplysningsloven § 19 er anvendelig i denne situasjonen. Det er dermed ikke påkrevet med informasjon så lenge det ikke behandles personopplysninger om fører eller passasjer. Nemnda konkluderte med at skilt 558 uten underskilt er tilstrekkelig markering av de faste installasjonene.

Personvernnemnda var i resultatet og det vesentlige enige med Datatilsynet. Kontinuerlig kameraovervåking dagtid og natt-tid i taxi er et uproporsjonalt tiltak. Nemnda sluttet seg til Datatilsynets resonnement.

Personvernnemnda var i resultatet og det vesentlige enige med Datatilsynet. Kontinuerlig kameraovervåking dagtid og natt-tid i taxi er et uproporsjonalt tiltak. Nemnda sluttet seg til Datatilsynets resonnement.

Personvernnemnda vurderte det slik at rapport fra skjult observasjon og skjult filming alltid må vurderes konkret og individuelt i den enkelte sak, og kom til at dette var forholdsmessige tiltak i den aktuelle saksutredningen og ble ikke utført på utilbørlig måte. Etter en konkret helhetsvurdering forelå det behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven § 8 f) og § 9 e). Overtredelsesgebyr bortfalt.

Personvernnemnda konkluderte med at Telenor kan fortsette med å lagre destinasjons-IP for mobil som et sikkerhetstiltak som er nødvendig og hensiktsmessig for å sørge for tilfredsstillende sikkerhet i mobilnettet. Lagringsplikten er minst tre måneder.

Personvernnemnda vurderte innsyn, jf. personopplysningsloven § 23, 1. ledd bokstav f) som gjør unntak i retten til innsyn som «det vil være i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser å informere om, herunder hensynet til den registrerte selv». Nemnda kom til at Kanvas hadde tilrettelagt for innsyn og faktisk oppfylt innsynsretten, så langt det går uten å røpe avsenders identitet.