Nemnda var enig med tilsynet i at opplysningene ikke skal rettes etter personopplysningsloven § 27. Videre fremstår opplysningene som nødvendige for formålet og kan ikke slettes etter personopplysningsloven § 28, 1. ledd. Endelig kom nemnda til at vilkårene i personopplysningsloven § 28 tredje ledd ikke var oppfylt.

Det skjedde en uautorisert uthenting av helseopplysninger gjennom virksomhetens tilknytning til leverandøren GE. Datatilsynet påla Diakonhjemmet sykehus å informere de berørte identifiserte pasientene om hendelsen i samsvar med helseregisterlovens § 23 første ledd nr 5. Personvernnemnda kom til at en varslingsplikt ved utilsiktet utlevering ikke følger direkte av lovens ordlyd, jf. helseregisterloven § 23 nr 3 og 5, jf. personopplysningsloven § 19 bokstav c) og e). Forvaltningen trenger en lovhjemmel for å gi pålegg, jf. legalitetsprinsippet. Spørsmålet var derfor om man kan foreta en utvidende tolkning for å pålegge en slik varslingsplikt. Nemnda vurderte reelle hensyn i lys av tidligere Høyesterettsdommer og nemndas flertall konkluderte med at det i denne saken forelå rettslig grunnlag for å pålegge sykehuset en informasjonsplikt. Dissens.

Datatilsynet ga forlengelse av konsesjonen under forutsetning av at informert samtykke innhentes fra deltakerne i HUNT 2. Personvernnemnda kom til at samtykket omfattet den ønskede kobling med Reseptregisteret.

Personvernnemnda vurderte om kameraovervåkningen var i samsvar med personopplysningsloven § 38 som krever «særskilt behov». Butikken er delt i tre soner, et kundeareal, et midtareal og et pauseareal. Det er kun de to førstnevnte arealene som er kameraovervåket. Formålet med overvåkningen er å hindre eller enklere oppklare innbrudd og ran, samt å overvåke verdiene i lokalet. Nemnda kom etter en helhetsvurdering til at den beskrevne overvåking var i samsvar med personopplysningsloven § 38 og la vekt på at det dreier det seg om mindre gjenstander av stor verdi, pauserommet blir ikke overvåket og de ansatte ble informert om kameraovervåkingen før ansettelsen.

Klagen ble tatt til følge. Opplysningene skal slettes etter personopplysningsloven § 28 første ledd.

Nemnda var enig med Datatilsynet og opprettholdt påleggene. Folkehelseinstituttet må ha databehandleravtaler og må bringe til opphør behandlinger av personopplysninger som går ut over hva instituttet har rettslig grunnlag for i straffeprosessloven.

Datatilsynet besluttet å nedprioritere denne saken og realitetsbehandlet ikke saken. Personvern­nemnda var enig med Datatilsynets vurderinger og kom til at personvernhensyn ikke gjorde seg sterkt nok gjeldende til at tilsynet skulle pålegges å realitetsbehandle denne saken. Nemnda la særlig vekt på tilsynets nedfelte kriterier for prioritering av henvendelser fra privatpersoner og tilsynets omfattende veileder om kameraovervåkning på www.datatilsynet.no.

Det ble klaget over at NAV har utvekslet sensitive opplysninger i høylytte samtaler mellom klager og NAV på NAV-kontoret. Slik behandling av personopplysninger er klart uheldig, men nemnda er enig med Datatilsynet i at det faller utenfor det saklige virkeområdet til personopplysningsloven.

Arbeidsgiver anførte at dokumentene er unntatt innsynsretten etter personopplysningsloven § 23 bokstav e, og Datatilsynet ga dem medhold i det. Personvernnemnda kom til at klager skal gis innsyn i faktiske opplysninger, men ikke råd, vurderinger eller opplysninger om og fra tredjepersoner, jf. forvaltningslovens regler om partsoffentlighet.

Kreftregisteret påklaget Datatilsynets vedtak. Etter omfattende korrespondanse og møtevirksomhet mellom Datatilsynet og Kreftregisteret omgjorde tilsynet sitt vedtak den i april 2011, slik at fristen for innhenting av samtykke ble satt til 1.3.2014. Kreftregisteret fant det utfordrende å innhente samtykker fordi kvalitetssikringen av programmet ikke ville la seg gjennomføre som følge av lav svarprosent. I mars 2012 fattet Datatilsynet et vedtak hvoretter Kreftregisteret ble gitt adgang til å oppbevare opplysningene, for kvalitetssikringsformål, i inntil ti år – uten at det ble innhentet samtykke fra kvinnene. I juni 2012 besluttet Datatilsynet å oppheve ovennevnte vedtak, med hjemmel i forvaltningslovens § 35 første ledd litra c. Tilsynet la i den forbindelse til grunn at vedtaket var ugyldig, som følge av feil lovvalg. Datatilsynets omgjøring ble påklaget av Kreftregisteret. Personvernnemnda er enig med Datatilsynet og kom til at omgjøringsvedtaket var gyldig.